Bunnløs Energi/Seksuell trakasering

ADVARSEL KAN VIRKE TRIGGENDE FOR NOEN!

God dag kjære lesere,
Nå har det gått en stund siden sist jeg delte noe her.
Årsaken til det er at jeg ikke klarer å sitte rolig, har så mye energi at det skriker inni meg om at jeg må ut.
Jeg må finne på noe, jeg må henge med noen, eller jeg må bruke opp energien på en eller annen måte!

Så den siste uka har gått til å prøve å bruke opp energien for å få slutt på tankekjøret jeg har i hodet.

Mandag:
Sto opp 10, spiste og chilla litt med mamma, før jeg fant ut at jeg måtte ut å sykle litt, så gikk på googlemaps for
å se om jeg kunne sykle den ruta jeg tenkte på, for det var lenge siden jeg hadde gått der så husket ikke helt veien,
men det så ut som at det skulle gå fint, så festet sykkelen på og kjørte opp i skogen og begynte å sykle.
Hadde helt glemt hvor tungt det var å sykle på grus haha. Men det er vel 5km på grus, så resten på skogsti
og uttørket elve terreng totalt ble det 8.25km på 33minutter! Det ga riktig adrenalin og fokus for å få hjernen
til å holde kjeft å fokusere på det jeg drev med, ellers hadde jeg jo tryna. Men fikk jo også utrolig lyst til å
utfordre meg selv med enda mer utfordrene løyper!
Kom hjem samtidig som pappa kom hjem fra jobb, så han kjørte meg opp i skogen for å hente bilen min.
Så husker jeg ikke helt hva jeg gjorde, men jeg endte opp med å gå en 5km tur senere samme dag, da
energien var tilbake.

Tirsdag:
Så var det først noen timer jobbing på jobbhuset, men det var bare å presse sammen noe plastikk
og metall som var oppgaven hele den dagen, så lagde sikkert over 300stk, og hele meg dirrer, sitte rolig
å gjøre samme greia om og om igjen er ikke noe som passer for meg, pluss at det trigger senebetennelse i
armen min, så når dagen endelig var ferdig så dro jeg rett hjem, hekta sykkelen på bilen igjen, skulle ta samme
løypa som dagen før, men pappa ville være med, så vi brukte litt lenger tid, ca 38min, så var det middag,
før det ble en 5km gåtur tur til! Men da klarte jeg faktisk å spille litt cod når jeg kom hjem!

Onsdag:
Da hadde jeg avtale med Psykisk helse og Psykomotorisk rett etter hverandre og begge var enige om at
noe er galt med meg, det er ikke normalt å ha så mye energi uten å få ordentlig utløp på den, at
de lurte på om jeg kanskje hadde ADHD eller Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse
så de ville sende meldinger til legen min, som jeg sa var greit.
Det var egentlig ikke annet enn forventet, kom hjem og fant en ny serie å se på Harley Quinn serie!
Jeg digger jo Harley Quinn, føler at vi er veldig like, så er sikkert derfor, endte derfor opp å se på 2
episode før jeg bestemte meg for å tegne henne! Det tok 5-6timer, pluss en liten pause inni der
fordi jeg følte jeg måtte ut å gå litt!
Men kunne også se på tegningen at jeg er stresset, jeg tegnet ikke i rekkefølgene jeg pleier,
pluss at det var over 1 år siden sist jeg tegnet, så jeg var veldig rusten og følte at den ikke var oppe til min
standard i det hele tatt, så har ikke lagt den ut noen andre steder enn snapchat før nå!

Så i hode mitt kunne ett barn tegnet denne bedre enn meg 😛
Men men, sånn er det når man er perfeksjonist når det kommer til mine egne tegninger!

Torsdag:
Da var det tilbake til jobbhuset i noen timer til! Og hele denne dagen gikk til å klippe noen gummi
stropper til truger med sløve avbitter tenger! Så mistet følelsen i ene fingeren, og måtte bytte til
venstre hånda for å klippe! men fikk sitte sammen med Ida, så vi kunne prate litt da vi har en del til
felles så dagen gikk litt fortere pga det, men ellers fortsatt dritt oppgave og timene sneglet seg av gårdet!
Og jeg følte meg skikkelig trøtt, så dro å kjøpte min første energi drikk siden juni 2020!
Så ble det rett til Drammen etterpå fordi jeg skulle vaske bilen og handle inn Terninger og wounderbaum til
bilen, ville også innom XXL for å se om de fortsatt hadde tilbud på The North Face gensere.
Men de hadde ingen igjen, så siden jeg hadde litt ekstra penger, så dro jeg innom Glitter for å se på den
ringen jeg har hatt lyst på lenge, og der var det jo selvfølgelig 25% rabatt om man kjøper 2 ting,
Så da ble det dyrere enn planlagt, men de 2 jeg kjøpte var så søte!
(bildene er lånt fra glitter.no)


Så ble det en rask tur innom McDonalds å kjøpe meg en Chicken Bigmac, den er overraskende god.
Vanlig Bigmac er best, men du får mer for pengene med Chicken bigmac så da er det helt greit.
Da gikk turen videre til Kristoffer, for å ha noe å gjøre mens jeg ventet på at klokka skulle bli 16.30,
vi pratet litt og så på mission imposible 2 (tror jeg) så dro jeg videre til Sats, der skulle jeg møte Ingvild
vi skulle varme opp/trene 1times tid før vi skulle på 1 time med Zumba!
Jeg kan jo ikke danse i det hele tatt og har veldig dårlig rytme, men har lyst til å lære det,
Men det var jo over 20 personer der og kunne ikke stå bakerst for der var det fult, så angsten min gikk i høygir.
Prøvde alt jeg kunne å fokusere på danse instruktøren og ikke se på meg selv i speilet, men de få gangene
jeg så meg selv i speilet så jeg at jeg ikke kunne bruke de klærne jeg brukte neste gang, jeg så absolutt alle
valkene og ting jeg hater med meg selv ekstremt tydelig i det speilet. Men jeg overlevde, angsten fikk ikke
nok kontroll til at jeg måtte gå, så det var jo veldig positivt! Så dro hjemover rundt kl 19.20.
Spiste litt kjøttpudding til kveldsmat, og la meg til å slappe av litt i senga,

Så fikk jeg melding på Tinder…
En jeg matchet med en uke tidligere som bor i samme tettsted som meg spurte om å møtes hos han..
Sliten som jeg var så tenkte ikke jeg på at det er ett rødt flagg å møtes hjemme hos noen sent på kvelden.
Endte jo med å dra opp til han, og i løpet av 10min så hadde han satt på en film og satt han å holdt rundt meg..
Jeg sliter veldig med å sette grenser for meg selv, men håpet jo at han ikke skulle prøve å gå noe lenger. Men der
tok jeg feil. Han endte jo opp med å sette seg oppå meg og gi tydelige signaler for at han ville ha sex, mens jeg bare
prøvde å se på filmen og ga ikke noen signaler til han om at jeg ville gå noe lenger, men han gjorde stadig ting for at
skulle snu hode mitt mot han for at han skulle prøve å kysse meg osv, han endte jo opp med å klare å kysse meg til slutt,
jeg var kjempe ukomfortabel, men håpet han skulle gi seg siden jeg ikke virket noe interessert i det han prøvde på.
Så når filmen var ferdig så sa han at jeg kunne sove over osv. Alt jeg tenkte var HELL NO.
Jeg vil bare hjem å få bort lukten hans fra tøyet mitt.

Fikk masse tanker i hode om at jeg må slutte å være så impulsiv og gjøre ting når jeg er mentalt sliten som setter
meg i slike situasjoner. Følte meg bare kvalm og uvell resten av kvelden

Så det var min aller første tinder ¨date¨, ikke akkurat en positiv opplevelse.

Han har i ettertid sendt flere meldinger, men jeg har ikke svart på noen av dem.

Fredag:
Hadde en time hos legen, som var bra fordi jeg fikk fullstendig mentalt breakdown i bilen på veien dit pga
kvelden før, fordi jeg var utslitt av uka og alt jeg hadde brukt energi på.
Pratet så fort og ukontrollert at legen sa at han aldri hadde sett meg sånn før og ville ringe til akutt psykiatrisk avdeling,
som jeg lot han gjøre, de ble da enige om at jeg skulle komme inn i på mandag, så måtte bare komme meg gjennom helga.
Dro hjem, følte meg helt tom for følelser, men måtte bleke håret fordi jeg skulle jo på fest så måtte fikse det orange.
Så var det å spise og dusje før fest, jeg skulle hvertfall drikke for da får jeg brukt opp litt energi! pluss at
da slapper jeg mer av og er mer meg selv, og kanskje kunne glemme kvelden før, så er win win for min del!
Holdt ikke ut sånn kjempe lenge, rundt 02ish, før jeg dro hjem, lagde meg en snitsel og la meg.

Lørdag:
Våknet i 11 tiden, så spurte pappa om å reise til Sverige, så fyllesjuk og trøtt så dro jeg til sverige, handlet inn mer
alkohol, tittet på noen jakker, men ikke noe som frista, så da ble det å reise hjem igjen (pappa handlet en del mat)
Men siden jeg ikke rakk å spise så bestilte jeg 2 chicken salsa på McDonalds i Sverige, og de kan virkelig ikke lage det,
Den var ikke sterk, hadde veldig lite chips, og ost på?? det smakte bare bleh.
vi kom hjem rundt kl 16, så ble det å spise taco, og vurdere om jeg skulle dra på ett rånetreff i løpet av kvelden,
var jo ganske skeptisk for jeg har jo ikke noen rånebil lenger akuratt, men bilen min er ganske kul og har jo kjøpt
basskasse og forsterker som passer bilen farge messig, så pga usikkerheten og at jeg egentlig ville feste, så endte
jeg opp med å se litt på Rådebank på NRK, som var dumt, da ville jeg bare mer på rånetreffet,
så jeg endte jo opp med å dra! Møtte Dennis, men siden han sto i en stor gruppe av folk så blir jeg så stille og awkward.
Men jeg merket da at jeg savnet rånemiljøet skikkelig, det å ha noen å snakke bil med, eller dra på treff med osv.
Så 2 grise fine Toyota Supra’er, favoritt bilen min <3
Prøvde å ringe bruttern for å få han til å komme siden han var i nærheten, men han orket ikke, så prøve å ringe
Ola, en jeg gikk i klasse med på vg2 lette kjøretøy (mekaniker linja) men han svarte ikke.
Så etter 30min ish så ville Dennis dra hjem, så jeg turte ikke være der alene, så dro vel 3min etter han.
Kom hjem rundt kl 23, og tenkte at neij jeg skal ikke sitte hjemme på en lørdag, det skjer ikke.
Så da gikk jeg ned på den lokale baren rundt midnatt i håp om at jeg kjente noen der og det gjorde jeg!
Der var en fra klassen min på uskolen og faren til en kompis av meg, så satt å pratet med dem til rundt kl 02. Før jeg
kjørte de opp til noen andre og om jeg muligens kunne kjøre til holmsbu i løpet av natten, sa ja til det. Men i den
tiden jeg ventet så fikk jeg også melding fra Ola og han var på fylla i Drammen og lurte på om jeg ville komme på
nach i Lier! klokka var nå rundt 04 hvor jeg da bestemte meg for å dra til lier! Møtte Ola og da møtte jeg også en
jeg ikke hadde sett på nesten 10år, Kristina, og hun kjente meg faktisk igjen!
Vi var der til rundt kl 05.40 ish, da var nachet ferdig, så endte opp men å kjøre en fyr til Fjell, så tilbake til der nachet
var å slapp av Kristina, så opp til Lierbyen og sjekke om Alex hadde det bra siden jeg fikk noen badvibes av
noen av snappene jeg fikk av han. Han hadde det heldigvis bra, han var bare veldig full, så da kjørte jeg Thomas
til Åssiden, og Ola til drammen sentrum før jeg dro hjem. Parkerte bilen 07.59! Gikk inn, satt meg ned i 2min, og
fortsatt like mye energi! kunne egentlig bare dra ut igjen og fortsette festen.
Men fornuftigheten i meg sa at jeg heller burde ta sove medisinen min og legge meg, sovna like før 9,
så våkna jeg kl 12 av at pappa begynte å pusse opp på naborommet, så da var det bare å stå opp!

Søndag:
Ble jo vekt kl 12, men gadd ikke gå ut av senga før kl 14 fordi jeg merket at kroppen var ganske sliten, satt meg litt i
stua med familien, før vi spiste hjemmelaget lappskaus til middag, det var sykt lenge siden og kjempe godt!
Etter det ble det noen runder med call of duty med gode gamle gjengen før en lang tur gjennom
skogen og avsluttet med topptur, fikk skryt av pappa over hvor god hastighet jeg hadde gjennom hele turen
så det var jo litt gøy! Kom hjem spiste litt is (nude strawberry) så tok jeg i Olaplex i håret, satt med det i 50min,
før jeg skylte det ut og tok i lillashampoo, hadde i den i 15min før jeg hoppet i dusjen, resten av dagen gikk til å se
på Harley Quinn the animated series.

Så fra Torsdag til søndag så ble jeg nesten presset til å ha sex, 2 andre spurte om One night stand og
ble spurt om å ha trekant av noen helt andre. Er det virkelig sånn verden har blitt? at man ikke kan
være ute eller møte noen uten å bli seksuelt trakasert? 

Så sånn gikk den uken. Håper dere hadde en bedre uke enn meg!
Ha en fin kveld videre!

Face to face med noen som prøvde å drepe meg

NB TRIGGER WARNING

God kveld kjære lesere.

Jeg har begynt å jobbe på ett sted som heter Jobbhuset, det skal være en mellomstasjon før jeg skal ut i ordentlig jobb,
jeg var klar over at jeg kunne møte kjent folk der siden det er en ganske lokal ting, og jeg møtte
jo flere fra skolen, som er greit, hadde ikke noe i mot dem.
Jeg har jobbet der 2 dager i uka i 3 uker, og på torsdag vandrer ene mobberen min inn døra.
Jeg kjente han igjen med en gang. Det gikk ett kaldt grøss gjennom hele meg.
Hele meg stivnet og jeg fikk flashback etter flashback.

Men ett spesielt flashback bombanderte meg om og om igjen, det føltes ut som at jeg ikke fikk puste og tiden sto helt stille.

Denne personen var ikke den som mobbet meg oftest, men definitivt den som gjorde det verste mot meg, vi kaller han CE,
CE har en lillebror, lillebror kaller vi SE, SE var han som mobbet meg aller mest på skolen,
han gikk også i min klasse, så fikk aldri pause fra han.

Men det minnet som bombanderte meg mest var at det var vinter og jeg gikk i min egen verden på toppen av ett ganske
bratt fjell inne på skole området, det var vel 30-40m bratt nedover, jeg så at CE og SE sto der,
jeg skulle bare forbi, men de tok tak i meg og kastet meg utenfor kanten, det var is hele veien ned
og ingen mulighet for meg å bremse eller stoppe opp, så endte opp med masse kuler og blåmerker overalt,
var bare flaks at jeg ikke slo hode eller døde.

Så begynte tårene å presse på, pulsen økte og hele meg begynte å dirre, jeg ville bort, jeg ville hjem, jeg ville ringe mamma
(men hun er i Tyrkia så det gikk ikke) Den intense frykten jeg følte hele veien ned,
kom tilbake sammen med flashbackene, det var som om noen hadde satt minnet på repeat.

Så kom sjefen min bort å spurte om jeg kunne gjøre noe for han, så jeg sa at jeg var vanvittig trigget akkurat nå,
han sa at han så det og ba meg bli med inn på kontoret for en prat, jeg fortalte at CE pleide og mobbe meg,
men ikke hva han hadde gjort, tårene bare rant og rant. Han spurte hva jeg ville, om jeg ville ut å få frisk luft,
sitte på kontoret, eller reise hjem. Han sa også at jeg kunne bli med på kjøre oppdrag for å komme litt bort fra CE.
Jeg svarte ja med engang til kjøre oppdraget og at jeg ville sitte på kontoret til jeg hadde roet meg ned.

Jeg ville jo aller mest hjem, men da vinner jo CE igjen, vil jo ikke at han fortsatt skal ha så stor makt over meg da dette skjedde for nesten 20år siden,
Så jeg satt å gråt i nærmere 1 time på kontoret til sjefen, han kom inn å sjekket innimellom,
men han sa til slutt at han hadde plassert CE på en annen avdeling. Så da klarte jeg å stoppe å gråte
og begynne å jobbe igjen, men det gikk bare 15min så kom CE tilbake, de trengte han ikke på den avdelingen.

Jeg distanserte meg mentalt fra hele greia så mye som jeg kunne, satt i ørepropper og gjordet det jeg skulle gjøre.
Så kommer en kompis bort å prater til meg, vi kaller han CH, men da ser CE dette og sier *Er dette hu du pratet om?*
HÆ tenker jeg da.
CH svarer  *Ja, ligg unna henne, hun er broren min sin*
CE ser på meg å sier *ja ok*

Jeg sitter der i sjokk, men så begynner CE å prate til meg, spørr hvor jeg er fra, osv, så svarte jo at jeg gikk i klassen til SE og
da begynner han å prate om hvor bra SE har det i dag, hvor mye bra han har gjort ut av livet sitt osv,
noe jeg absolutt ikke trenger å vite, for min del kunne SE bare brenne i helvette
etter alt han gjorde mot meg og alle traumene jeg har etter han den dag i dag.
Men det virket ikke som at CE kjenner meg igjen fra skolen.
Så begynte han å prate om at SE vurderte å begynne å jobbe som en av sjefene på jobbhuset og hele meg frøys til igjen,
Det er jo ett mirakel at jeg sitter her mens CE prater til meg som om vi var venner, men hvis SE kommer hit, så går jeg ut døra og kommer aldri tilbake!

Dagen gikk mot slutten og jeg går å ser etter sjefen for å si hadet, men fant han ikke, så jeg gikk ut av døra på minuttet,
og i hele bil turen inn til drammen så satt jeg å gråt, knakk helt sammen.

Hele resten av dagen var bare kaos i hodet mitt. Men jeg dro ikke hjem, jeg ble der, jeg sto face to face med noen som prøvde å drepe meg!

Ha en fin kveld videre!

Gått ned i vekt for fort?

God kveld kjære lesere!
Som skrevet i tidligere innlegg så gikk jeg ned ganske mye på kort tid,
har i ettertid gått ned litt over 4kg til, så veier nå 66,6kg og klassifiseres som normalvektig.
Men hjernen henger ikke helt med.

Jeg føler meg fortsatt ikke tynn nok, det er ikke bra nok.
Jeg må lenger ned, som at det å gå ned mer vil bli kvitt den løse huden jeg har på magen,
eller bare gi meg bedre selvfølelse.

Når jeg går fordi ett vindu, ett speil, eller rett og slett ser skyggen min, så virker det helt uvirkelig

Er det virkelig meg?

Samme når jeg prøver klær i butikkene, velger som regel for stor størrelse når jeg går til prøverommet.
Eller når jeg går på macdonalds og kjøper meg en meny og rett og slett ikke klarer å spise opp fordi magen har krympet så mye.

Før kunne jeg spise 2 bigmac, en stor pomfritt og en stor milkshake og merket nesten ikke at jeg hadde spist.
På onsdag kjøpte jeg meg en vanlig Chicken salsa og en Medium milkshake og ble så mett at jeg fikk vondt i magen,
Det virker ikke virkelig at det er alt det er plass til. 

I dag var lengste gåturen på lenge, ca 5km, og hadde på meg trenings tights og når jeg så skyggen av beina mine så ble jeg
sjokkert, er det sant? er beina mine så tynne?
Men hvorfor får jeg fortsatt ikke på meg de fleste knehøye støvletter da? 

Jeg føler meg ikke like stor som jeg var, men jeg føler meg heller ikke like tynn som jeg ser ut som
på bildet over her, men alt har jo skjedd på under 2år så kanskje følelsen går over snart.

Håper dere har en super kveld videre 🙂

Når diagnosen slår deg i bakhode!

Advasel – Kan virke triggende for noen

God dag kjære lesere!
Jeg har noe som heter Unnvikende Personlighetsforstyrrelse, og de siste mnd har den holdt seg rolig, og jeg tenker at det er nok fordi det er så mye annet som har skjedd at den rett og slett ikke har kommet seg fram foran alt det andre.

Men på fredag så ble jeg invitert ut for å drikke med noen venner, dette er første invitasjon til å drikke siden Rally festen i April, etter masse tankekjør så sa jeg Ja!

Usikker på om jeg i det hele tatt skulle drikke ettersom at det gikk så utrolig galt etter siste fest, så bestemte jeg meg for å bare drikke Smirnoff Ice og ikke blande noen ting!
Og drikke like mye vann som alkohol!

Kom meg på festen litt senere enn de andre, det var bare kjent folk, og drakk vann en liten stund før jeg tenkte ¨Faen heller¨ nå har du muligheten til å drikke, åpnet enn Smirnoff Ice, og allerede etter første slurk kom angsten.
Tenk om du er allergisk?? 
Du har spist masse mat i dag og is, nå kommer du til å legge på deg!! 

Ventet 10min med neste slurk for å se om jeg fikk hevelsene i munn, det gjorde jeg ikke, så klarte å drikke opp resten, så bestemte hun som hadde festen at de skulle lage hjemmelagde Strawberry daiquiri. Allerede voldsomt trigget av angst så var det ikke noe alternativ til å si neij da hun bare satte i gang og lagde til alle. Den ble laget med vodka, jordbær, minttu, isbiter og banan. 
Hele meg kriblet, dette takler jeg ikke, men jeg kan jo ikke være frekk og si neij heller??

Vet jo at jeg tåler banan og jordbær, da jeg har testet disse flere ganger i sommer. Men Vodka og minttu?, takler magen min det etter så mye tull for noen få uker siden??

Tok 1 slurk og den var ikke noe god, det var alt for mye minttu, var ærlig og sa at den ikke var noe for meg, så ga den heller til henne som lagde dem, og hun var helt enig, den var ikke noe god, men hun var så full at hun drakk den uansett.

Så drakk jeg vel rundt 0.4L vann før neste Smirnoff Ice, nå begynte panikken sakte å komme fram, tok meg selv i å ufrivillig holde pusten gjentatte ganger, måtte snakke til meg selv, pust rolig og ikke stopp! Pust rolig, pust rolig! så vibrerte klokka mi og sa at jeg måtte roe meg ned, jeg var alt for stresset og da så jeg at jeg hadde over 90 i puls selv om jeg satt rolig!! Da skjønte jeg at jeg måtte ta ett valg, enten drikke mer så jeg ikke kjenner det lenger, eller stoppe og prøve å få tilbake kontrollen.

Men akkurat da så bestemte de andre seg for at vi skulle ned på Smalangen! 
Jeg drakk noen dl til med vann før vi gikk. Vi kom ned på baren og jeg hadde bestemt meg for å drikke bort panikken, men så var de utsolgt for Smirnoff Ice, så da ble det plan B, slutte å drikke for i kveld!

Det var kjempe mange folk der, som er uvanlig. så jeg ble i alle fall distrahert nok til at jeg ikke kjente panikken så godt.

Men jo mer vann jeg drakk, jo trøttere ble jeg, og jeg orket ikke lenger å være så ¨Happydappy gira¨ og de andre ble fullere og fullere så til slutt var de overalt og jeg ble sittende alene, så jeg drev med tlf

Så etter 20min alene så kom tankene fra alle gangene jeg var alene på skolen!
*Du er uønsket
*Du passer ikke inn
*De liker deg ikke
*De hater deg
*Du er for rar
*Du kan ikke danse eller noe, så sitt her, ellers vil alle le av deg
*Er jo ikke rart du sitter alene, ingen vil henge med noen som deg!

Så etter 10min til så kom en kompis bort å spurte om det gikk bra, jeg løy og sa ja, men at jeg snart drar hjem. 
Han sa okey og gikk bort til noen andre. 
Så kom en annen og sa ‘’Se på deg da, lille stille, går det bra?” svarte jada, men jeg reiser hjem nå. 

Da klarte jeg ikke holde tilbake lenger og begynte å grine, prøvde å stoppe, men det gikk ikke, så da fortet jeg meg og tok alle tingene mine og gikk hjem før noen så det.

Gråt hele veien hjem, alle rasjonelle tanker var borte, jeg var plutselig ‘’Klassens lille stille igjen” (som det står på klassebildet mitt i 10kl) Hun som ikke turte å gjøre noe annet enn å sitte stille bakerst i hjørne av klasserommet pga alle mobberne.

Alle de fæle tankene og kommentarene fra skolen kom bombanderende. Men jeg måtte stoppe å gråte nå, fordi jeg var hjemme og mamma hadde ikke lagt seg enda og jeg ville ikke prate om det, men det gikk ikke, mamma syns jeg var alt for tidlig hjemme så hun trodde ikke på meg når jeg sa at det ikke var noe galt, så hun ga meg en klem og da begynte jeg å grine igjen. 

Fortalte bare at jeg følte meg utenfor, men at det ikke var pga noe dem hadde gjort. For det var jo ingen der som var slemme mot meg. Det er bare denne dritt diagnosen og traumene jeg har fått pga alle mobberne på skolen.

Gikk å la meg og merket at den lille alkoholen jeg hadde drukket var på vei ut igjen, smålig hodepine og fortsatt forhøyet puls (får noe høyere hvilepuls av alkohol)

Resten av helga var helt ødelagt, følte meg skikkelig nedfor og ønsket ikke noe sosial kontakt med noen i det hele tatt.

Unnvikende Personlighetsforstyrrelse:

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal individet, ifølge ICD_10, i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, ha minst fire av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

  • Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
  • Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
  • Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
  • Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
  • Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
  • Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
  • Følelse av å være mindre verdt enn andre.
  • Overfølsomhet overfor avvisning og kritikk

Jeg har alle 8 hoved kriteriene!

Andre kjennetegn

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre så fremst de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning.

  • Har et sterkt ønske om å være sosial men klarer det ikke.
  • Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
  • Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
  • Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
  • Noen har kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
  • Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
  • Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
  • Ekstremt lav selvtilit.
  • Sterkt hat mot egen person.
  • Desperat ønske om å være usynlig.
  • Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
  • Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
  • Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
  • Føler seg underlegen andre.
  • Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker. (Serier, gaming, tegner osv)
  • Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
  • Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
  • Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
  • Sterkt kontrollbehov.
  • Perfeksjonisme, alt skal være perfekt så ingen kan utsette noe på dem.
  • Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
  • Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

Hvis forstyrrelsen forblir ubehandlet, vil personen isolere seg selv stadig mer.

Dette var noen av tingene som gjelder meg når det kommer til denne diagnosen, men det er mye mer, også flere ting jeg ikke har tatt med fordi dette innlegget begynner å bli langt.
Det har blitt en del negative innlegg i det siste, men har flere positive på lager i hjernekassa, så de kommer i løpet av uka! 

Håper dere hadde en bedre helg enn meg, og god sommer!

Helse angst + ukjent Matallergi = Spiseforstyrrelse

God kveld kjære lesere.

Dette innlegget kan virke triggende for personer med Helse angst, Spiseforstyrrelser og lignende!

Så jeg har jo gått ned masse i vekt di siste 18mnd, jeg gikk fra å overspise til å spise veldig lite, og det har gått overraskende lett etter at galleblæra ble fjernet, fikk inn vaner til å veie maten for å passe på nøyaktig hva jeg fikk i meg for å fortsette vektnedgangen. 
Men de siste mnd har jeg merket at det kanskje er noe mer som ligger bak, ettersom at alle i helse teamet mitt har sakt at jeg bør stoppe vektnedgangen nå, fordi etter at overflødig hud skal bli operert bort etter Januar 2023, så er jeg pr nå normal vektig.

Men jeg har i det siste begynt å reagere på mat, jeg hovner opp i og rundt munn, og det kjennes ut som at jeg har spist en brennende kaktus, så det har blitt noen telefoner til legevakt, inkludert at jeg måtte komme inn å få allergi medisiner, jeg har vært hos fastlegen og han tok blodprøver på nøtter og mat varer, alt var negativt, så han henviste til prikktest, som jeg fikk time til 20.oktober!!
Jeg ringte de på fredag og de hadde heldigvis en avbestilling på førstkommende onsdag, men da måtte jeg stoppe på allergi medisinen sånn at testene blir riktige.

Jeg vet jo ikke hva i maten jeg reagerer på, men hver gang det skjer så skriver jeg ned hva jeg har spist, det har skjedd 6 ganger til nå, 4 ganger siste 2 ukene, så siden jeg har kraftig helse angst, så tørr jeg jo nesten ikke spise mat!

Hittil, så har jeg reagert på:
06/05: Bakeri kjøpt, Verdens beste (kake)
01/06: Reeses puffs (frokost blanding)
20/06: Nutrilett Caramell bar (proteinbar)
26/06: Spagetti a la capri, Sjokolade pudding, vanilje saus (spiste de fort etter hverandre, så vet ikke hvem av dem jeg reagerte på)
02/07: Cocopops (frokost blanding)
03/07: Bolle med Kinakål, agurk, pasta, sprøstekt løk og ketchup!

Hevelsen og rødheten etter å ha spist Nutrilett baren

Så fikk begynne hos en ernæringsfysiolog i Frisklivssentralen og vi skulle stabilisere mat og vekt, men det går dårlig ettersom at jeg reagerer på mer og mer mat, og jeg blir reddere og reddere for hver gang, spesielt nå som jeg ikke kan ta allergi medisiner heller. 
Etter at jeg måtte stoppe på allergi medisinen så bestemte jeg meg for å kun spise de få tingene jeg ikke har reagert på til nå, og selvfølgelig så måtte jeg da begynne å reagere på Cocopops, som jeg har spist hver dag i over 2mnd nå, uten å reagere før nå i helga. Så da er jo plutselig all mat usikkert og det trigger angsten min voldsomt, den sier: Du må slutte å spise, alt av mat er farlig!. 

Jeg vet jo at det er urealistisk, men de tankene kommer hver gang jeg er sulten, hver gang jeg lager meg mat, og hver gang jeg spiser

Hun på frisklivssentralen sa også at sånn generelt sett som jeg prater om mat, så ser hun masse røde flagg i forhold til spiseforstyrrelse og spurte om hun kunne få ringe legen min, fordi hun mente at jeg måtte få rask hjelp med allergien før eventuell spiseforstyrrelse blir verre, og at jeg burde bli henvist til noen med bedre erfaring med både spise forstyrrelse og mat/allergier enn henne. 

Jeg sa ja til det, men at pr nå så har legen min sommer ferie. Hun ringte og fikk beskjeden om at han var på ferie og at hun ble anbefalt å sende han melding fordi han sjekker de selv om han har ferie. Så hun ville gjøre det, og spurte om hun kunne ringe psykisk helse også, som var greit for min del. 

Hun spurte også om jeg kunne prøve å spise rene ting sånn i forhold til allergien, slutte å veie maten og meg selv. Hele meg begynte å dirre!

Klarer jeg virkelig å gi slipp på noe av kontrollen min? Jeg kommer jo sikkert til å legge på meg 10kg innen neste uke om jeg gjør det!

Jeg har fulgt disse reglene i over 1år
Spis når du er sulten, men:
Helst over 800Kcal pr dag,
Men ikke noe særlig mer enn 1000Kcal pr dag
Kan gå opp til 1200Kcal på en veldig aktiv dag (hvis trening forbrant mer enn 500Kcal) 
Aldri over 1200Kcal

Når jeg nærmer meg 1200Kcal så får jeg trang til å trene, enten gå meg 1 times tur, ta meg en topp tur, eller spille Beat Saber i over 1 time! 
For å gjøre meg fortjent til mer mat/snacks og fortsatt gå ned i vekt!
Men klarer fortsatt ikke gå over 1200Kcal selv om jeg trener ekstra. 
 

Sa ja til å prøve å la være å veie alt, selv om hele meg strittet i mot.

Dag 1, gikk ikke, veide cocopops,
Dag 2, samme som dag 1
Dag 3, Høy angst dag, spiste under 600Kcal totalt i løpet av dagen
Dag 4, Psykomotoriske fysioterapauten min, syns jeg skal begynne å veie ting igjen hvis det gjør så jeg spiser mindre enn 600kcal pr dag at jeg ikke har kontroll. Men klarte å la være å veie Cocopops, spiste også 3 porsjoner med Foccacia til middag. Skikkelig karbohydrater cravings!
Dag 5, Spiste 4 spiseskjeer is, i stede for å veie opp 100g og veide ikke Cocopopsen 
Dag 6, Samme som dag 4. Men allergisk reaksjon på Cocopopsen!
Dag 7, Veide ikke opp noe i dag, men fikk allergisk reaksjon på middagen min i dag, så da har det skjedd 2 dager på rad! Spiste en bolle med kinakål, agurk, 60g pasta, sprøstekt løk og ketchup (som er veldig rene greier i mine øyne) og spiste dette på dag 5 også, men da reagerte jeg ikke!? Er jo til å bli sprø av!

Skal til frisklivssentralen i morgen, så da får vi se hva hun sier og tenker om veien videre når jeg forteller om denne uken..

Håper dere får en fin kveld videre! 🙂

Topptur med Psykisk Helse!

Vardåsen i Asker

Bilde er i retning mot Oslo

Jeg har gått til Psykisk helse i kommunen i noen år nå, og de siste 16mnd har jeg gått ned 59kg! og jeg går stadig opp på topper ute på Hurum, så Lise (min kontakt person) ville prøve å gå opp på Vardåsen med meg, så det sa jeg ja til meg engang, da dette er en topp jeg ikke har vært på, så fikk tatt noen fine bilder, vet ikke hvor bra de blir i bloggen da det er ganske store bilder og bloggen komprimerer bildene, men det blir som det blir, det var en fin tur med god utsikt i flere retninger. Det var veldig varmt og klamt å gå opp, men gikk opp på 25min og det var over 300høydemeter 😀 

Mens vi tok pause på toppen så kom regnet og det begynte å styrtregne, men hadde heldivis på meg regnjakke, selv om den var 10 størrelser for stor xD hadde glemt å kjøpe ny regnjakke ettersom at jeg hater å gå ut når det regner xD

Men det var en fin tur og kommer til å ta en ny tur opp i sommer, når det er meldt finere vær 🙂 her kommer noen flere bilder. Håper dere får en fantastisk dag 🙂

Bilde i retning mot Sætre
Bilde i retning mot Lier

 

En måned fra helvette

Hey.
Jeg skulle bli flinkere til å blogge igjen, sånn ble det ikke.
Jeg var jo på Rally festen 23.april, dagene etter ble ett rent helvette, for det første var jeg fyllesjuk i 2 dager etter, så fikk jeg mer og mer syre, smerter i magen, kvalme osv, følte meg rett og slett veldig dårlig, dro til legen og fikk sterke syre dempende og beskjed om å ikke spise sterke/syrlige ting. 
Syre dempende hjalp første dagen, men ikke dagene etter, pluss at smertene var det samme, tilbake til legen uka etter, han sa at han ikke viste hva det var, men lurte på om det var brokken jeg har i magesekken som tullet med meg og at jeg måtte unngå sterk/syrlig mat og drikke, noe jeg har gjort, jeg hadde helt plain mat, altså rene produkter uten noe krydder og det gikk i biola, jordbær melk, is osv for å unngå den vanvittige syra. 
Han sa han skulle sende henvisning til sjukehuset for å vurdere operasjon av brokken, men det ble sjeldent godkjent, han sa også at jeg var så ung og jeg burde slippe problemer med magen resten av livet.
Så gikk det ca 1 uke til, smertene var ikke daglig lenger, men glemte meg og tok en stor slurk brus på tom mage, smertene ble helt ekstreme og syra jeg har begynte å smake blod, tilbake til legen…
Denne gangen spurte jeg han om dette kunne være magesår eller noe, for det har jeg ikke hatt før, men i følge google så stemte det godt med mine symptomer. Det eneste han svarte var at om det er magesår så er ikke behandlingen noe anderledes, da er det fortsatt bare å ta syre dempende og unngå sterk/syrlig mat. 

Fikk svar fra sykehuset, jeg skulle få time til vurdering av mine plager innen 4.november!! skal jeg gå sånn her i mange måneder til??

Så hadde jeg en ny time hos legen uken etter fordi han ville følge meg opp, sa det jo som det var, smertene er litt sjeldnere, men syra er helt vanvittig sterk og hva sjukehuset sa, han syns det også var for lenge å vente, så han sendte dem ny melding ang at det var for lenge å vente og at de bør prøve å få meg inn tidligere.
Så da får jeg bare fortsette å spise smakløs mat og vente. :/

I tillegg til alt dette så var jeg hos tannlegen for en del 2 av en rotfylling, gledet meg til å endelig bli ferdig med smertene jeg har hatt siden første helga i desember 2021!
Men sånn ble det ikke! 

Tidlig i 2021 så dro jeg til tannlegen med små irriterende smerter i en visdomstann, fikk beksjed om at der var det trangt og vanskelig å pusse alle 4 og at alle 4 bør komme ut.
Okey, det var det jeg var redd for, har helt sinnsyk tannlegeskrekk og begynte å grine.
Hun henviste meg til spesialist for at det skulle gå så raskt og smerteløst som mulig.
1mnd senere fikk jeg time og han tok noen bilder, han sa at de lå nærme nervene mine men at det trodde han skulle gå bra! Stolte jo på at spesialisten viste hva han pratet om. Han trakk den oppe på høyre siden først fordi den var irritert, tilbake om 1mnd og ta den nede på høyre side fordi den måtte opereres ut fordi den var så lav. Den oppe gikk veldig fint, men sleit med medisin angsten så turte ikke ta smertestillende, så var vanvittig vondt, men det gikk greit. Den nede på høyre gikk fint å få ut, men mista følelsen i leppa i 3mnd! :O den eneste følelsen jeg hadde var at det smålig brant hele tiden, men følelsen kom tilbake heldigvis!

På venstre siden var det noe helt annet, da skulle vi trekke oppe og nede samtidig! 
Gruet meg helt vanvittig fordi jeg fortsatt hadde medisin angst og nå kom smerten til å bli dobbel! pluss at den ene tanna må deles for å få den ut, skrekk og gru :O

Dagen kom og det gikk veldig fint, men hadde så mye angst at jeg strammet hver eneste muskel i hele kroppen under hele greia og klarte ikke bevege meg når vi var ferdige, fikk ikke med meg hvor mange sting han satt inn eller noe, skalv i beina ned trappa ut i bilen osv

Stingene ble tatt og når smerten ble borte så hadde jeg den rare følelsen om at det var noe nedi hullet der tanna hadde vært, veldig snodig følelse, kriblende/strammende følelse, tilbake til spesialisten for å ta bilde, alle stingene var borte og han ikke ikke se noe, så han regnet med at det var huden som omstilte seg til at det ikke var en tann der lenger, og det er jo greit nok det. Prøvde å ignorere det når det kom. 

Så søndag 5. desember 2021 våkner jeg med vondt i munn, kjennes ut som betennelse er på vei, faen tenker jeg og håper at det går over, mandag føles det litt bedre, men natt til tirsdag blir smertene så sterke at jeg ikke får sove, haste time til tannlegen, jeg klarer ikke peke på hvilken tann som gjør vondt, hele overkjeven på høyre side gjør møkk vondt, får antibiotika av tannlegen pluss en resept på mer, så henvisning til spesialist for vurdering om en tann trenger rotfylling.
Normalt sett så hjelper antibiotika i løpet av 3timer ish på meg, men denne gangen merker jeg ikke noe forskjell, jeg begynner å bli hoven nede på høyresiden som ikke gir mening i det hele tatt fordi jeg har jo vondt oppe, og får feber på 40 før jeg legger meg, sov dårlig hele natten, men feberen var 39 dagen etter, smertene lå på 9 av 10. 

Hadde feber i 4 dager, hevelsen ble litt mindre, og når antibiotika kuren var ferdig lå smertene på 7 av 10, så ringte tilbake til tannlegen, de vurderte om jeg skulle få en kur til siden det nesten ikke var noe forskjell, men jeg droppet den, hadde jo time hos spesialisten 20. desember, smertene gikk opp og ned mellom 6-8 av 10 til da, spesialisten tittet i munn, tok bilder, tok måling av følelsen i tennene med både strøm og is, og reagerte normalt så hun fant ikke noe årsak til smertene mine, ble henvist til ct av tennene, fikk time i januar. 

Hele romjulen var smertene på 7-9 og det var uutholdelig, ringte til legen første åpningsdag etter nyttår, for å sjekke bihulene fordi når jeg trakk inn masse luft i nesa så ble smertene verre, så tenkte det er best å sjekke, fikk ny antibiotika kur, den funka ikke, tilbake til legen, ble henvist til ct av bihulene, og ny kur med sterkere antibiotika, den hjalp litt og smertene roet seg til rundt 6 av 10.
Så kom tiden for ct av tennene og jeg var forkjøla så måtte utsette den til februar… pga redselen for korona. Men fikk time til ct av bihulene i mellomtiden og der fant de ikke noe galt.. Tok da ct av tennene, det gikk 1 uke, hørte ikke noe, det gikk 1 uke til, fortsatt ingen ting, ringte til speialisten og hun sa at hun ikke hadde fått svar, hun skulle ringe meg tilbake senere samme dag, noe hun ikke gjorde, ringte dagen etter, da sa hun at bildene og svaret hadde blitt borte og at hun skulle ta kontakt med de som tok bildene og få tak i dem, i løpet av morgen dagen, det gikk 3 dager, ingen som ringte meg. Så da ringte jeg de som tok bildene og spurte hva som skjer og de sa at de hadde prøvd å få kontakt med spesialisten over lengre tid ang bildene men uten hell. 

Så da gadd jeg ikke mer og ba dem sende svarte og bildene til min faste tannlege og det skulle de undersøke om de kunne gjøre, i mellomtiden så ringte jeg min faste tannlege og forklarte hva som har skjedd og at det ikke er noen bedring  og heller ikke mulig å få hjelp hos dem hun sendte meg til.
Fikk da svar om at de hadde fått flere dårlige tilbakemeldinger på den spesialisten og at de ikke lenger henviser dit. 
Så hun sa de skulle ringe en annen spesialist for sånn her kunne jeg ikke gå, så skulle de ringe meg tilbake, de ringte tilbake 1 time etterpå og da sa de at de hadde ringt en annen og forklarte historien min og at jeg måtte få hjelp nå, nå hadde det gått 4 mnd med smerter! Og jeg skulle få en time innen 1-2uker!

Endelig skulle jeg få hjelp! fikk time og de hadde fått ct bilder og svaret, ikke noe galt å se…
Men det var en tann som gjorde mer vondt enn de andre, så spesialisten sa at vi må nesten bare prøve å rotfylle den for å se om det hjelper og bare starte der.
Hjernen min bare, Hæ starte å rotfylle 1 og håpe at det er den? tenk om jeg må rotfylle alle:(
Begynte å grine, fordi jeg ikke får noe svar på smertene og sist jeg rotfylte en tann så funka ikke bedøvelsen og jeg fikk betennelse som endte opp med at tanna måtte trekkes..
Men jeg gjordet det og smertene sank nesten med engang fra 7av10 til 5av10, den tanna var irritert, så skulle vi ta permanent fylling 16.mai.
Smertene kom og gikk litt, plutselig ising, så dunking, og betennelses følelse osv, men de holdt seg under 6av10, forklarte dette til spesialisten når jeg kom tilbake dit og han sa at det var rart, den tanna har ikke nerver lenger, du skal ikke føle noe.

Fikk bedøvelse og satt i gang med del 2, det gikk greit, men jo dypere han gikk, jo vondere gjorde det, og når han sa at det var 15min igjen så gjorde det vondere og vondere, sa au flere ganger og han gjorde seg ferdig og sa at dette ikke var normalt, at han tror at jeg har noe som heter Trigeminus Nevralgi, som betyr at nervene er skadet og at det er derfor jeg har så vondt.

Da begynte jeg å grine, jeg håpet at smertene skulle være over nå. 
Men neijda, henvisning til nevrolog og vente enda mer :/

Fikk svar fra nevrolog i dag at jeg skal på utredning innen 12.august 2022, så hvertfall ikke så lenge å vente heldigvis 🙂

Så oppi alt dette så ble pappa syk også, han fikk plutselig sterke brystsmerter og vi prøvde å ringe legevakta siden pappa har hatt hjerteinfarkt i 2017, hvor han opererte ene blodåren og fikk beskjed at en annen åre er 70% tett, men det er ikke nok til å operere den også (er strenge kriterier)
Etter 20min hadde vi fortsatt ikke fått noe svar av legevakta, men han ville ikke ringe ambulansen, så etter 20min til, så kom vi endelig gjennom og de sendte ambulanse, vi fikk ikke lov å kjøre han til legevakta selv, det var for risikabelt, så etter 25minutter til så kom ambulansen hvor de fortalte at ambulanse helikopteret sto på standby i tilfelle de skulle trenge det osv, da ble jeg redd, for da er det alvorlig!

De tok masse tester, ga smertestillende og hjerte medisiner. 
Han hadde høyt blodtrykk men alt annet så fint ut, men smerte stillende og hjerte medisinen han fikk ikke hjalp ikke på smertene han følte, så de tok han med til sjukehuset, jeg fulgte etter ambulansen i bilen min.
Vi kom dit, men jeg fikk ikke komme inn til pappa før nesten 2 timer senere, som er forståelig, de gjør viktige ting for å hjelpe han. 

Etter flere timer og undersøkelser så tror de at han har noe som heter  Angina Pectoris, som betyr at han fikk krampe i hjertet pga for lite oksygen, som kan komme av at han har fått astma og at den ene åren er 70% tett, så han fikk medisiner og hvis smertene kommer tilbake så skal han alltid ringe 113, uten unntak. 

Heldigvis har han ikke hatt noen smerter siden, så det er bra 🙂 

Så da tror jeg dere forstår hvorfor denne mnd har vært helt forferdelig og hvorfor det har blitt mindre blogging enn planlagt 🙂

Håper dere får en fantastisk uke videre 🙂