NB TRIGGER WARNING
God kveld kjære lesere.
Jeg har begynt å jobbe på ett sted som heter Jobbhuset, det skal være en mellomstasjon før jeg skal ut i ordentlig jobb,
jeg var klar over at jeg kunne møte kjent folk der siden det er en ganske lokal ting, og jeg møtte
jo flere fra skolen, som er greit, hadde ikke noe i mot dem.
Jeg har jobbet der 2 dager i uka i 3 uker, og på torsdag vandrer ene mobberen min inn døra.
Jeg kjente han igjen med en gang. Det gikk ett kaldt grøss gjennom hele meg.
Hele meg stivnet og jeg fikk flashback etter flashback.
Men ett spesielt flashback bombanderte meg om og om igjen, det føltes ut som at jeg ikke fikk puste og tiden sto helt stille.
Denne personen var ikke den som mobbet meg oftest, men definitivt den som gjorde det verste mot meg, vi kaller han CE,
CE har en lillebror, lillebror kaller vi SE, SE var han som mobbet meg aller mest på skolen,
han gikk også i min klasse, så fikk aldri pause fra han.
Men det minnet som bombanderte meg mest var at det var vinter og jeg gikk i min egen verden på toppen av ett ganske
bratt fjell inne på skole området, det var vel 30-40m bratt nedover, jeg så at CE og SE sto der,
jeg skulle bare forbi, men de tok tak i meg og kastet meg utenfor kanten, det var is hele veien ned
og ingen mulighet for meg å bremse eller stoppe opp, så endte opp med masse kuler og blåmerker overalt,
var bare flaks at jeg ikke slo hode eller døde.
Så begynte tårene å presse på, pulsen økte og hele meg begynte å dirre, jeg ville bort, jeg ville hjem, jeg ville ringe mamma
(men hun er i Tyrkia så det gikk ikke) Den intense frykten jeg følte hele veien ned,
kom tilbake sammen med flashbackene, det var som om noen hadde satt minnet på repeat.
Så kom sjefen min bort å spurte om jeg kunne gjøre noe for han, så jeg sa at jeg var vanvittig trigget akkurat nå,
han sa at han så det og ba meg bli med inn på kontoret for en prat, jeg fortalte at CE pleide og mobbe meg,
men ikke hva han hadde gjort, tårene bare rant og rant. Han spurte hva jeg ville, om jeg ville ut å få frisk luft,
sitte på kontoret, eller reise hjem. Han sa også at jeg kunne bli med på kjøre oppdrag for å komme litt bort fra CE.
Jeg svarte ja med engang til kjøre oppdraget og at jeg ville sitte på kontoret til jeg hadde roet meg ned.
Jeg ville jo aller mest hjem, men da vinner jo CE igjen, vil jo ikke at han fortsatt skal ha så stor makt over meg da dette skjedde for nesten 20år siden,
Så jeg satt å gråt i nærmere 1 time på kontoret til sjefen, han kom inn å sjekket innimellom,
men han sa til slutt at han hadde plassert CE på en annen avdeling. Så da klarte jeg å stoppe å gråte
og begynne å jobbe igjen, men det gikk bare 15min så kom CE tilbake, de trengte han ikke på den avdelingen.
Jeg distanserte meg mentalt fra hele greia så mye som jeg kunne, satt i ørepropper og gjordet det jeg skulle gjøre.
Så kommer en kompis bort å prater til meg, vi kaller han CH, men da ser CE dette og sier *Er dette hu du pratet om?*
HÆ tenker jeg da.
CH svarer *Ja, ligg unna henne, hun er broren min sin*
CE ser på meg å sier *ja ok*
Jeg sitter der i sjokk, men så begynner CE å prate til meg, spørr hvor jeg er fra, osv, så svarte jo at jeg gikk i klassen til SE og
da begynner han å prate om hvor bra SE har det i dag, hvor mye bra han har gjort ut av livet sitt osv,
noe jeg absolutt ikke trenger å vite, for min del kunne SE bare brenne i helvette
etter alt han gjorde mot meg og alle traumene jeg har etter han den dag i dag.
Men det virket ikke som at CE kjenner meg igjen fra skolen.
Så begynte han å prate om at SE vurderte å begynne å jobbe som en av sjefene på jobbhuset og hele meg frøys til igjen,
Det er jo ett mirakel at jeg sitter her mens CE prater til meg som om vi var venner, men hvis SE kommer hit, så går jeg ut døra og kommer aldri tilbake!
Dagen gikk mot slutten og jeg går å ser etter sjefen for å si hadet, men fant han ikke, så jeg gikk ut av døra på minuttet,
og i hele bil turen inn til drammen så satt jeg å gråt, knakk helt sammen.
Hele resten av dagen var bare kaos i hodet mitt. Men jeg dro ikke hjem, jeg ble der, jeg sto face to face med noen som prøvde å drepe meg!
Ha en fin kveld videre!
Hei du, dette synes jeg du er veldig tøff som deler. Vondt er det å vite at man blir/har blitt påvirket av det andre har gjort mot en og det ser ut til at de ikke aner noe som helst.
Jeg ville ikke sluttet om jeg var deg, dritt i SE og CE. Om det skulle være sånn at han begynner å jobbe på Jobbhuset, lat som om du har glemt han og.
Det er lette sagt en gjort.
Men vit at det er mange som er og har vært i dine sko.
Gjør det for deg selv og “oss” som har blitt utsatt for det samme.
Hei, Takk for det 🙂 Ja det er veldig vondt.
Oki, jeg får se hva jeg klarer, for den dagen var vanvittig tøff.
Det er sant det du sier, skal prøve 🙂
Hei
langtids fan av deg.
utrolig sterkt å lese dette.
det er utrolig vondt å høre du har hatt som dette og må treffe igjen nå som voksen personer som har utsatt deg for urett.
Du har vært og vil alltid være fantastisk.
Du må ikke tvile på deg selv kjære.
Alle som er glad i deg står med deg.
Hei,
Aww det var hyggelig å høre, takk for at du fortsatt leser bloggen min 🙂
Ja det har vært tøft, men står her fortsatt 😀
Tusen takk for fine ord! 🙂