Hey.
Jeg skulle bli flinkere til å blogge igjen, sånn ble det ikke.
Jeg var jo på Rally festen 23.april, dagene etter ble ett rent helvette, for det første var jeg fyllesjuk i 2 dager etter, så fikk jeg mer og mer syre, smerter i magen, kvalme osv, følte meg rett og slett veldig dårlig, dro til legen og fikk sterke syre dempende og beskjed om å ikke spise sterke/syrlige ting.
Syre dempende hjalp første dagen, men ikke dagene etter, pluss at smertene var det samme, tilbake til legen uka etter, han sa at han ikke viste hva det var, men lurte på om det var brokken jeg har i magesekken som tullet med meg og at jeg måtte unngå sterk/syrlig mat og drikke, noe jeg har gjort, jeg hadde helt plain mat, altså rene produkter uten noe krydder og det gikk i biola, jordbær melk, is osv for å unngå den vanvittige syra.
Han sa han skulle sende henvisning til sjukehuset for å vurdere operasjon av brokken, men det ble sjeldent godkjent, han sa også at jeg var så ung og jeg burde slippe problemer med magen resten av livet.
Så gikk det ca 1 uke til, smertene var ikke daglig lenger, men glemte meg og tok en stor slurk brus på tom mage, smertene ble helt ekstreme og syra jeg har begynte å smake blod, tilbake til legen…
Denne gangen spurte jeg han om dette kunne være magesår eller noe, for det har jeg ikke hatt før, men i følge google så stemte det godt med mine symptomer. Det eneste han svarte var at om det er magesår så er ikke behandlingen noe anderledes, da er det fortsatt bare å ta syre dempende og unngå sterk/syrlig mat.
Fikk svar fra sykehuset, jeg skulle få time til vurdering av mine plager innen 4.november!! skal jeg gå sånn her i mange måneder til??
Så hadde jeg en ny time hos legen uken etter fordi han ville følge meg opp, sa det jo som det var, smertene er litt sjeldnere, men syra er helt vanvittig sterk og hva sjukehuset sa, han syns det også var for lenge å vente, så han sendte dem ny melding ang at det var for lenge å vente og at de bør prøve å få meg inn tidligere.
Så da får jeg bare fortsette å spise smakløs mat og vente. :/
I tillegg til alt dette så var jeg hos tannlegen for en del 2 av en rotfylling, gledet meg til å endelig bli ferdig med smertene jeg har hatt siden første helga i desember 2021!
Men sånn ble det ikke!
Tidlig i 2021 så dro jeg til tannlegen med små irriterende smerter i en visdomstann, fikk beksjed om at der var det trangt og vanskelig å pusse alle 4 og at alle 4 bør komme ut.
Okey, det var det jeg var redd for, har helt sinnsyk tannlegeskrekk og begynte å grine.
Hun henviste meg til spesialist for at det skulle gå så raskt og smerteløst som mulig.
1mnd senere fikk jeg time og han tok noen bilder, han sa at de lå nærme nervene mine men at det trodde han skulle gå bra! Stolte jo på at spesialisten viste hva han pratet om. Han trakk den oppe på høyre siden først fordi den var irritert, tilbake om 1mnd og ta den nede på høyre side fordi den måtte opereres ut fordi den var så lav. Den oppe gikk veldig fint, men sleit med medisin angsten så turte ikke ta smertestillende, så var vanvittig vondt, men det gikk greit. Den nede på høyre gikk fint å få ut, men mista følelsen i leppa i 3mnd! :O den eneste følelsen jeg hadde var at det smålig brant hele tiden, men følelsen kom tilbake heldigvis!
På venstre siden var det noe helt annet, da skulle vi trekke oppe og nede samtidig!
Gruet meg helt vanvittig fordi jeg fortsatt hadde medisin angst og nå kom smerten til å bli dobbel! pluss at den ene tanna må deles for å få den ut, skrekk og gru :O
Dagen kom og det gikk veldig fint, men hadde så mye angst at jeg strammet hver eneste muskel i hele kroppen under hele greia og klarte ikke bevege meg når vi var ferdige, fikk ikke med meg hvor mange sting han satt inn eller noe, skalv i beina ned trappa ut i bilen osv
Stingene ble tatt og når smerten ble borte så hadde jeg den rare følelsen om at det var noe nedi hullet der tanna hadde vært, veldig snodig følelse, kriblende/strammende følelse, tilbake til spesialisten for å ta bilde, alle stingene var borte og han ikke ikke se noe, så han regnet med at det var huden som omstilte seg til at det ikke var en tann der lenger, og det er jo greit nok det. Prøvde å ignorere det når det kom.
Så søndag 5. desember 2021 våkner jeg med vondt i munn, kjennes ut som betennelse er på vei, faen tenker jeg og håper at det går over, mandag føles det litt bedre, men natt til tirsdag blir smertene så sterke at jeg ikke får sove, haste time til tannlegen, jeg klarer ikke peke på hvilken tann som gjør vondt, hele overkjeven på høyre side gjør møkk vondt, får antibiotika av tannlegen pluss en resept på mer, så henvisning til spesialist for vurdering om en tann trenger rotfylling.
Normalt sett så hjelper antibiotika i løpet av 3timer ish på meg, men denne gangen merker jeg ikke noe forskjell, jeg begynner å bli hoven nede på høyresiden som ikke gir mening i det hele tatt fordi jeg har jo vondt oppe, og får feber på 40 før jeg legger meg, sov dårlig hele natten, men feberen var 39 dagen etter, smertene lå på 9 av 10.
Hadde feber i 4 dager, hevelsen ble litt mindre, og når antibiotika kuren var ferdig lå smertene på 7 av 10, så ringte tilbake til tannlegen, de vurderte om jeg skulle få en kur til siden det nesten ikke var noe forskjell, men jeg droppet den, hadde jo time hos spesialisten 20. desember, smertene gikk opp og ned mellom 6-8 av 10 til da, spesialisten tittet i munn, tok bilder, tok måling av følelsen i tennene med både strøm og is, og reagerte normalt så hun fant ikke noe årsak til smertene mine, ble henvist til ct av tennene, fikk time i januar.
Hele romjulen var smertene på 7-9 og det var uutholdelig, ringte til legen første åpningsdag etter nyttår, for å sjekke bihulene fordi når jeg trakk inn masse luft i nesa så ble smertene verre, så tenkte det er best å sjekke, fikk ny antibiotika kur, den funka ikke, tilbake til legen, ble henvist til ct av bihulene, og ny kur med sterkere antibiotika, den hjalp litt og smertene roet seg til rundt 6 av 10.
Så kom tiden for ct av tennene og jeg var forkjøla så måtte utsette den til februar… pga redselen for korona. Men fikk time til ct av bihulene i mellomtiden og der fant de ikke noe galt.. Tok da ct av tennene, det gikk 1 uke, hørte ikke noe, det gikk 1 uke til, fortsatt ingen ting, ringte til speialisten og hun sa at hun ikke hadde fått svar, hun skulle ringe meg tilbake senere samme dag, noe hun ikke gjorde, ringte dagen etter, da sa hun at bildene og svaret hadde blitt borte og at hun skulle ta kontakt med de som tok bildene og få tak i dem, i løpet av morgen dagen, det gikk 3 dager, ingen som ringte meg. Så da ringte jeg de som tok bildene og spurte hva som skjer og de sa at de hadde prøvd å få kontakt med spesialisten over lengre tid ang bildene men uten hell.
Så da gadd jeg ikke mer og ba dem sende svarte og bildene til min faste tannlege og det skulle de undersøke om de kunne gjøre, i mellomtiden så ringte jeg min faste tannlege og forklarte hva som har skjedd og at det ikke er noen bedring og heller ikke mulig å få hjelp hos dem hun sendte meg til.
Fikk da svar om at de hadde fått flere dårlige tilbakemeldinger på den spesialisten og at de ikke lenger henviser dit.
Så hun sa de skulle ringe en annen spesialist for sånn her kunne jeg ikke gå, så skulle de ringe meg tilbake, de ringte tilbake 1 time etterpå og da sa de at de hadde ringt en annen og forklarte historien min og at jeg måtte få hjelp nå, nå hadde det gått 4 mnd med smerter! Og jeg skulle få en time innen 1-2uker!
Endelig skulle jeg få hjelp! fikk time og de hadde fått ct bilder og svaret, ikke noe galt å se…
Men det var en tann som gjorde mer vondt enn de andre, så spesialisten sa at vi må nesten bare prøve å rotfylle den for å se om det hjelper og bare starte der.
Hjernen min bare, Hæ starte å rotfylle 1 og håpe at det er den? tenk om jeg må rotfylle alle:(
Begynte å grine, fordi jeg ikke får noe svar på smertene og sist jeg rotfylte en tann så funka ikke bedøvelsen og jeg fikk betennelse som endte opp med at tanna måtte trekkes..
Men jeg gjordet det og smertene sank nesten med engang fra 7av10 til 5av10, den tanna var irritert, så skulle vi ta permanent fylling 16.mai.
Smertene kom og gikk litt, plutselig ising, så dunking, og betennelses følelse osv, men de holdt seg under 6av10, forklarte dette til spesialisten når jeg kom tilbake dit og han sa at det var rart, den tanna har ikke nerver lenger, du skal ikke føle noe.
Fikk bedøvelse og satt i gang med del 2, det gikk greit, men jo dypere han gikk, jo vondere gjorde det, og når han sa at det var 15min igjen så gjorde det vondere og vondere, sa au flere ganger og han gjorde seg ferdig og sa at dette ikke var normalt, at han tror at jeg har noe som heter Trigeminus Nevralgi, som betyr at nervene er skadet og at det er derfor jeg har så vondt.
Da begynte jeg å grine, jeg håpet at smertene skulle være over nå.
Men neijda, henvisning til nevrolog og vente enda mer :/
Fikk svar fra nevrolog i dag at jeg skal på utredning innen 12.august 2022, så hvertfall ikke så lenge å vente heldigvis 🙂
Så oppi alt dette så ble pappa syk også, han fikk plutselig sterke brystsmerter og vi prøvde å ringe legevakta siden pappa har hatt hjerteinfarkt i 2017, hvor han opererte ene blodåren og fikk beskjed at en annen åre er 70% tett, men det er ikke nok til å operere den også (er strenge kriterier)
Etter 20min hadde vi fortsatt ikke fått noe svar av legevakta, men han ville ikke ringe ambulansen, så etter 20min til, så kom vi endelig gjennom og de sendte ambulanse, vi fikk ikke lov å kjøre han til legevakta selv, det var for risikabelt, så etter 25minutter til så kom ambulansen hvor de fortalte at ambulanse helikopteret sto på standby i tilfelle de skulle trenge det osv, da ble jeg redd, for da er det alvorlig!
De tok masse tester, ga smertestillende og hjerte medisiner.
Han hadde høyt blodtrykk men alt annet så fint ut, men smerte stillende og hjerte medisinen han fikk ikke hjalp ikke på smertene han følte, så de tok han med til sjukehuset, jeg fulgte etter ambulansen i bilen min.
Vi kom dit, men jeg fikk ikke komme inn til pappa før nesten 2 timer senere, som er forståelig, de gjør viktige ting for å hjelpe han.
Etter flere timer og undersøkelser så tror de at han har noe som heter Angina Pectoris, som betyr at han fikk krampe i hjertet pga for lite oksygen, som kan komme av at han har fått astma og at den ene åren er 70% tett, så han fikk medisiner og hvis smertene kommer tilbake så skal han alltid ringe 113, uten unntak.
Heldigvis har han ikke hatt noen smerter siden, så det er bra 🙂
Så da tror jeg dere forstår hvorfor denne mnd har vært helt forferdelig og hvorfor det har blitt mindre blogging enn planlagt 🙂
Håper dere får en fantastisk uke videre 🙂