17. Februar dro jeg og Lars hjem til mamma og pappa, vi skulle
passe Phoebe for dem mens de tok seg en dagstur til Sverige, Phoebe
har en skade i hofta som gjør at hun får sterke smerter av å sitte for lenge i
bilen av gangen, og mamma/pappa har ikke samvittighet til å la henne være
alene hjemme i noen timer, de mener at hun ikke klarer det, selv om hun er
4år gammel og jeg er 100% sikker på at hun klarer det helt fint.

Men uansett, vi kom litt sent til dem den kvelden ettersom at vi hadde gjort en
del forskjellige ting, men akkurat her og nå så husker jeg ikke helt hva det var.
Vi endte opp med å sitte å snakke med dem til sent på natt, og det er like
koselig som alltid. Jeg tok med meg Phoebe ut i hytta i hagen så ble Lars
igjen inne å pratet litt med moren min 😁

Dagen etter våknet vi til full sol og hele 6 varmegrader, så siden vi var på
Tofte, så fikk jeg skikkelig lyst til å gå på Skogfjell (Skogsfjell åsen som vi kaller det)
Og jeg ville ta hjerteruta for å se hvor dårlig kondisjon jeg hadde fått siden november.
Men det var nå over 2mnd siden sist jeg gikk tur med pappa og det var ett savn, så jeg
sendte melding å spurte om vi skulle vente på han eller bare gå. Og han ville gjerne
være med, så da ventet vi på at de kom hjem fra Sverige.

Hjerteruta var tung! som forventet egentlig, men ettersom at jeg leiligheten Lars og jeg
bor i har synlig mugg i veggene har jeg følt meg smålig tett lenge.
Og det merket jeg godt opp den verste bakken, jeg måtte ha 3 pauser!
De var på under ett min, men av like vel. Det svei helt sjukt i lungene og jeg kunne smake
blod når vi kom på toppen av den, men ut i fra tiden vi brukte, så var jeg kanskje 2min
unna min raskeste rekord opp der, så da var det kanskje ikke så ille av like vel.
Det bare føltes sånn ut!

Her møtte vi ett is parti og det var ganske glatt, men Lars holdt meg så jeg ikke falt 🙂
Vi måtte gå av grusveien og fortsette opp en sti i skogen til vi kom på toppen av fjellet.
Mamma og pappa bor kanskje 8 høydemeter over havet, og Skogfjell er 228m høyt.
Så det er ganske bratt opp!

Og det som er litt kult med Hurum, er at mange av toppene har slike skilt, så man kan
ta bilde av dem, og flere av dem har også en postkasse med en bok og en penn
hvor man kan skrive i navnet sitt og dato.

Man kan også betale for kart og finne poster rundt i skogen og vinne premier i slutten av sesongen!
Så her er det bare å bli sprekt  😁

Vi kom oss opp og det var sykt fint vær og utsikt i dag, men vinden var sterk og kald enkelte steder

Bilde kvaliteten er ikke den beste da jeg hadde lånetelefon (min var på reperasjon)

På vei ned viste jeg Lars hvordan man kunne finne krystaller på dette fjellet
og han forsvant ned den bratte siden av fjellet for å lete, men uten hell.
Så pappa viste han ett hull hvor han viste det var krystaller, men de satt
godt fast, så Lars tok fram lommelykta si og slo til, så den løsnet

Det var en kjempe fin Røyk quarts og han ble super fornøyd!

Så gikk vi en litt annen rute hjem, fordi det viser seg at Lars også var interessert i
huler og vi viste om noen som hadde bygd seg en hytte under en fjellhylle.

Selve hytta har jeg ikke bilde av, men det var gøy.
Vi vurderte å ta han innom Viking graven også, siden den var i nærområde,
men den ligger i skyggesiden av fjellet så vi viste ikke om det var for mye snø eller
ikke, så da valgte vi å ta det en annen gang.

Vi kom oss hjem igjen og vi hadde vært borte i over 2 timer.
men det var en kjempe fin og koselig tur!

Det å finne den krystallen, fikk fram gløden i Lars og han kan nesten ikke vente på at
snøen blir borte så vi kan jakte på flere!
Så til sommern skal vi reise på Norges ferie, med Milkshake testing, krystall jakt,
bestige nye topper (Bessegen og flere) Isbre vandring? og tilslutt avslutte eventyret
oppe i nord hos broren hans i Mo i Rana.

Så vi gleder oss helt sykt!😁

Så januar 2023 startet ikke på den beste måten,
Jeg hadde legetime mandag 2.Januar, og i det jeg går ut av bilen på
parkeringen, så går jeg rett på tryne og lander på albuen, jeg klarer ikke bevege
den, det var forferdelig vondt, det var speil blank is. Det var en dame som så meg falle
og spurte om jeg ville ha hjelp, men jeg klarte å komme meg opp selv.

Går bort til legekontoret og prøve å holde tårene tilbake, klarte det helt til
jeg sto å pratet med dem, da bare rant tårene  og de tok meg inn bak, fikk paracet
og ble sendt inn på kontoret til en annen lege som tittet raskt på armen min, som
hadde rukket å bli hoven og blå allerede, fikk beskjed at jeg måtte på røntgen,
Så da ringte jeg pappa, som jobber 20min unna ettersom at jeg ikke klarte
bevege armen, så kunne jeg ikke kjøre heller, og lars har jo ikke lappen.

Så pappa kom å kjørte meg på sykehuset, de hadde så mange som ventet
at det begynte å bruke maskinene for pasientene som var innlagt, så måtte
heldigvis ikke vente så alt for lenge. Det var helt jævelig å strekke ut armen
for å ta bildene, men det gikk, jeg spurte også om jeg kunne ta en titt på
bildene hun tok, og det fikk jeg, jeg kunne ikke se noen brudd,
Som jeg syns var veldig rart, for smertene var så sterke, og jeg er
en veldig smerte sterk person:
1. Har hatt 5år kronisk migrene
2. Har trigeminus neuvralgi (nerveskader)
3. knekt 4 andre bein før (inkludert halebeinet)
Så kjenner jo igjen smerten. Svaret fra legen på sjukehuset var at de ikke
kunne se noen brudd. Men de så ikke bruddet jeg hadde i ankelen i 2008
heller, så da måtte jeg komme tilbake 2 dager senere og gipse av likevel.
Så trodde ikke helt på dem denne gangen heller, men dro hjem.

Ikke di beste bildene pga dårlig lys, men var tydelig blå og hoven.
Måtte ta paracet hver 4 time resten av dagen.

Dagen etter våknet jeg av at jeg lå på den armen å sov, prøvde å bevege den, og hadde
0 smerter, det ga absolutt ingen mening.

Var hos legen min på torsdagen ettersom at jeg måtte flytte den opprinnelige timen
siden jeg falt, og han sa at jeg må ha landet direkte på nerven som går der,
og at det var det som utløste de kraftige smertene.
Og det gir mening, for det å få heksestøt er jo ikke noe behagelig det heller.

Jeg skulle jo opprinnelig til legen fordi kremen min mot Rosacea ikke
hadde noe særlig effekt lenger, og det klødde fælt i ansiktet og andre
steder på kroppen, så han sendte henvisning til hudlege for å sjekke
om jeg hadde fått skabb eller noe lignende (ikke at skabb går i ansiktet)

Fredag 6.Januar snødde det som bare rakkern, og jeg hadde flere ting jeg skulle rekke,
Jeg skulle på møte meg jobbhuset, men på veien dit så knakk den ene vindusviskeren min,
selvfølgelig den på førersiden av bilen, så jeg så jo nesten ingen ting, klarte å komme
meg inn på kiwi på Bondi, hadde ekstra vindusvisker bak i bilen, men selve
viskeren beveget seg ikke, bare den andre, så ringte pappa, for jeg hadde
ikke noe verktøy i bilen og viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men han
kunne ikke dra fra jobb, for der var det krise.
Ringte mamma, men hun turte ikke kjøre i dette været.
Fikk ringt bruttern og han kom å hjalp meg, viskeren hadde bare løsna pga
at det hadde vært varmt og kaldt om hverandre. Så han fikset det så jeg
kunne kjøre videre, men da rakk jeg ikke møtet mitt uansett, så tenkte å
svippe en tur ned til Slemmestad å kjøpe noen koteletter på tilbud,
Været ble bare verre, og jeg endte opp med å skli inn i rumpa på en annen bil…
Det var heldigvis i lav hastighet (maks 20km) men bilen min er jo bare plastikk foran
og jeg traff en amerikansk bil som er metall bak, så null skader på den,
masse på min!  Skulle bare blitt hjemme den dagen ja!

Så da ble skadene:
1. Plastikk nettingen foran knust,
2. Panseret ble bøyd
3-4. Frontfangeren poppet av og splittet seg i bunnen.
5. Knust skilt holder.
6. Bøyd lykt
7. knust ene hjørne på en annen lykt,
8. Front ruta sprakk.

Men den hadde ingen feilmeldinger, så da ble det å snakke å snakke med forsikringen.
Hadde heldigvis fullkasko. (Men han på versktedet sa at skadene var på rundt 50.000kr)

Da var klokka så mye og jeg var så stressa at jeg hentet Lars på toget og sa at jeg skulle
ikke kjøre en meter til resten av helga.

12. Januar hadde Lars møte i retten ang straffen i forhold til at han mistet lappen,
han fikk en straff på 8mnd uten lappen, må ta oppkjøring på nytt og 30.timer samfunnstjeneste.

15. Januar begynte utslettet i ansiktet å eskalere, det svei og klødde fælt under det ene øyet

24.Januar ringte jeg å fikk haste time hos en turnus lege på legekontoret mitt.
Ansiktet, svei, brant og klødde, pluss at det eskalerte så fort.

Det var egentlig bare 2 dager til timen hos hudlegen, men måtte få noe som kunne
dempe dette litt.
Hun sa at hun trodde jeg hadde noe som heter Perioral Dermatitt,
at jeg hadde fått en infeksjon i ansiktet av kremen jeg bruker for Rosacea,
da den er for sterk til å brukes i ansiketet. Men jeg brukte den slik jeg hadde
fått beksjed om av legen min.
Så hun sa at jeg måtte mest sannsynelig på an 3mnd lang antibiotika kur og
bruke en annen krem som demper symptomene til antibiotikaen begynner å fungere, ca 6uker.

Men siden det var 2 dager til jeg skulle til hudlegen så sa hun at om jeg klarte
så kunne jeg vente 2 dager med å starte behandlingen, så hudlegen kunne bekrefte
at jeg fikk riktig behandling og fordi den kremen er så ekstremt dyr og liten tube.

Jeg holdt ut til jeg kom til hudlegen og han var enig i diagnosen, men han byttet ut
antibiotikaen med en annen en.
Jeg dro rett på apoteket og hentet ut både krem og antibiotika og startet med engang.
Men ingen hadde fortalt meg at den kremen var ett helvette!

Jeg ble mye verre, og det kjentes ut som at jeg hadde ansiktet mitt inni peisen,
det brant, svei og klødde som bare faen, jeg klarte ikke la ansiktet mitt være i fred.

Begynte å grine av desperasjon og ringte legevakta, de ba meg vaske av resten av
kremen, ta en allergi tablett, paracet og ligge med en kald klut på ansiktet
Det hjalp en del, men dette varte i 6timer! var så vidt jeg klarte å sove.

Dagen etter fikk jeg legen min til å ringe meg, og han sa at kremen
var laget av Vitamin A Syre, og den kanskje var for sterk for meg.
at jeg bare skulle bruke antibiotika enn så lenge, og ansiktet var jo bedre enn
dagen før, så da ble det planen, helt til søndagen, da ble det like ille igjen.
Ringte legen igjen og da sa han at jeg ikke hadde noe valg, jeg måtte
bruke den fæle kremen til antibiotikaen hadde fått effekt.

Heldigvis ble jeg vandt til kremen jo mer jeg brukte den 🙂

Men det så ut som at det begynte å spre seg ut av ansiktet, fikk det nedover
halsen og ned på armen, hvor det også eskalerte ganske fort,

 Reagerte også på varmen fra Lars, han hadde sovnet med hånda si oppå armen min
og lå der i kanskje 30min, så fikk jeg slike merker på andre armen

Så da ble det å ringe hudlegen ettersom at jeg hadde jo gått på antibiotika i nesten 1mnd,
så da gir det jo ikke mening om at det skulle blitt verre.
Det eneste han sa var at jeg måtte gå lenger på antibiotika og vente..

Håper du får en strålende dag videre 🙂

November – Desember 2022
Er egentlig to måneder jeg ikke vil tenke på, ikke vil skrive om,
ikke vil gjennoppleve på noen måte.

Men her er jeg og skriver om den av like vel.

November startet med ett mentalt sammenbrudd, jeg klarer ikke holde meg unna Lars,
men han reiser snart til dama i Brasil. Jeg begynner å bli for avhengig av han,
det gjør sykt vondt å tenke på alt når det gjelder han.

Jeg sitter i bilen på vei til jobb, og begynner plutselig å grine, hyperventilere og
overtenke skikkelig, klarer nesten ikke fokusere på veien.
Men kom meg til jobb, men klarte ikke gå ut av bilen, bare griner, fikk tilfeldigvis snap
av Lars mens jeg satt der, husker ikke hva han sa, men jeg svarte og han kunne vist
se på snappen at noe var galt, så han sendte meldinger og ringte, men jeg svarte ikke før
litt senere, jeg måtte roe meg ned nok til å takle å prate med han,
Jeg sendte melding til sjefen og sa det rett fram, jeg klarer ikke gå ut av bilen pga
sammenbruddet, så jeg reiser hjem, da ser de at jeg prøvde å komme i alle fall.
Sammenbruddet ble verre når jeg kom hjem og endte opp med å kutte meg selv på armen,
for å prøve å roe ned alle tankene å følelsene, og det gjorde det, jeg ble nummen.
følte ingen ting, så jeg stelte såret, bandasjerte det og svarte Lars,
jeg fortalte at jeg hadde ett mentalt sammenbrudd, men ikke hvorfor.
Han sa at jeg kunne komme til han etter jobb om jeg ikke ville være alene.
Sa jeg skulle tenke på det.
Så fikk jeg svar av sjefen hvor han sa at han forsto at jeg hadde det vanskelig,
men at jeg kanskje kunne få det litt bedre av å være sosial på jobb, så siden
jeg hadde roet meg ned, så dro jeg tilbake på jobb, og denne gangen klarte jeg å
gå ut av bilen og inn på jobb, jeg pratet litt med Ida og hun sa at jeg ikke burde
dra til Lars etter jobb.

Men jeg ville ikke være alene og jeg ville ha så mye tid med han som jeg kunne få
før han reiste. Så da dro jeg til han.

Når jeg kom dit så lå han i senga og sov, han var syk, så jeg la meg bare ned med han,
vi lå der noen timer før vi prøvde å få med Kevin til å spille minecraft, men det gikk ikke,
så da endte vi opp med å se på film i stede, så når jeg skulle hjem så sa han
”du har jo fri i morgen, og siden du skal på møte her i asker så er det kortere
for deg å dra herfra, så blir du bare her når jeg drar på jobb”
Så da ble jeg over til dagen etter også.

Dagene gikk så fort, og det er umulig å ikke få sterkere følelser for noen du er med
nesten daglig hver uke, han sa til slutt at han velger hun i Brasil over meg, så da
reiste jeg hjem. Vi var ferdige.

Så gikk det to dager. Så ringte han meg på discord, vi snakket litt.
Hvor han avsluttet samtalen med ”Jeg skulle bare valgt deg, så hadde jeg sluppet å
tenke så fælt”
Jeg rakk ikke svare engang før han avsluttet samtalen.
Hva skulle jeg lizm gjøre med det? følelsene mine var overalt.

Jeg følte meg som en ”Emotional Fluffer” 

”A girl who thinks she is dating a man with boyfriend potential only to
find out all of her hard work is only prepping him for antoher woman
whom he will actually commit to”

Jeg ser gjennom kalenderen min på tlf nå og jeg har flere tekster her som
jeg vurderte å sende til han, men som jeg aldri gjorde.
Han hadde jo tatt sitt valg, så da ville det jo sikkert ikke hjelpe uansett.

Så kom siste helga før han reiste og han spurte om jeg ville komme.
Jeg fikk advarsler fra venninne mine, ikke dra.

Men det var siste helga, min siste sjanse for å se han, min
siste sjanse til å si hva jeg ville si, min siste tid med han,
for etter han reiste så skulle jeg avslutte kontakten med han.

I bilen på vei til han på fredagen, Så kom sangen ”Pressure by Draper Feat Laura Brehm”
å da fikk jeg nytt sammenbrudd i bilen,
jeg måtte stoppe langs veien, fordi jeg bare grein, slo i rattet og
det hadde ikke vært ansvarlig for meg å kjøre videre når jeg var så ustabil.
Satt på samme sted å grein i 30min, og viste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre,
jeg ville jo si hadet, men samtidig så viste jeg at det beste hadde nok vært å dra hjem igjen.
Så etter mye fram og tilbake, så ble jeg nummen igjen, jeg blir alltid nummen etter
ett emosjonelt sammenbrudd. Det er som at jeg blir overbelastet av alle følelsene
at ingen følelser fungerer etterpå.
Så slappet jeg meg selv i ansiktet og sa at nå må du slutte, nå drar du, ta en siste helg
med han, så er det over, da er du ferdig. Så fortsatte jeg å kjøre til han.

Denne helga var anderledes, han virket kaldere,
vi gjorde det samme som før, ut med kevin, biljard, film osv.
Men han holdt ikke rundt meg når vi sov, han kysset meg ikke, og
vi holdt ikke hender i bilen osv.

Så da trakk han seg unna, han gjorde seg klar til å dra til dama si.
Så var det søndag kveld, jeg skulle reise hjem, men jeg fikk ikke dra uten
at han skulle ha en klem, det ble en skikkelig bamse klem.

Så reiste jeg hjem, helt tom, helt kald. Livredd for at jeg skulle gå i
bakken mentalt sett siden han reiste.

Flyturen hans var på over 20timer, og han sendte snap for å opprettholde
streak, og jeg svarte jo, men bare random streak snaps, taklet ikke noe annet,
Jeg var hjemme fra jobb den dagen han satt på flyet, bare grein hele dagen.

Vi hadde ikke noe særlig samtaler, for jeg skulle jo droppe han, sånn gikk det i 10 dager ish,
Jeg var desperat etter å gjøre ting hver eneste dag, for å ikke tenke på han, jeg overtrente,
var med folk så mye som mulig for å slippe å tenke på han. Begynte å drikke hver helg igjen.
Jeg hadde så å si klart å komme meg over han.Jeg hadde kommet til det stadie at jeg var sur på han for at han forlot meg,
altså siste stadiet mitt før jeg er over noen og går videre.
Jeg satt å tekstet en fra tinder om at vi kunne møtes for en gaming date denne kvelden
og i det vi skulle avtale klokkeslett, så fikk jeg melding av Lars, han ville hjem.
Dum som jeg er så spurte jeg om jeg var en av grunnene til at han ville hjem.
Han svarte Ja.

Da gikk det ett kaldt guffs igjennom hele meg.
Nå er jeg jo så å si over han, han har forårsaket så mye smerte
og ustabilitet hos meg, men også så mye godt.
Hva skulle jeg gjøre nå?

Jeg endte opp med å ikke svare han på tinder på 1 times tid, for hjernen min gikk i alle
retninger, jeg sendte melding til både Charlotte og Siw, men de var vist opptatt.

Jeg satt å ristet, velger han meg?

Så etter mye tanker og diverse så fikk jeg motet til å faktisk spørre om det betyr at han
velger meg, svaret jeg fikk var: kort versjon, Ja.
Men han hadde fortsatt nesten 2 uker igjen av ferien sin der nede, han prøvde
å få flyttet flyet, men det var for dyrt..

Så da var det bare å vente.
Jeg viste ikke hva jeg skulle føle, jeg følte meg både glad, tom og redd,
Hva om han endrer mening før han kommer hjem?
Takler jeg enda mer av dette når han kommer hjem?

Resten av kvelden gikk, utrolig sakte, følte meg skikkelig stressa, og
hadde egentlig ikke noe kontroll over noen av de andre følelsene mine.
Men jeg avlyste tinder daten, å prøvde å se på serie i stede.
Så litt senere på kvelden så ringte Lars meg, og den
samtalen varte så lenge at jeg nesten sovnet, han satt
å pratet om Russe siden han drev å lagde, og jeg har alltid
likt å bare høre på han prate, så jeg bare lå der å lyttet
til jeg nesten sovnet, og måtte legge på.

De neste dagene var vanskelige, jeg kunne ikke tro at han
faktisk ville ha meg, og spesielt tanken på at han skulle endre mening
siden han ikke kom seg hjem. Så overtreningen og alkohol drikkingen
i helgene fortsatte.

Jeg fikk meldinger om at han var glad i meg og savnet meg.
Det gjorde at følelsene mine for han kom sakte tilbake,
Men redd for å bli såret igjen så ble jeg fort nummen igjen.

Så kom dagen han skulle hjem, jeg var fortsatt driit nervøs og ustabil,
men han sendte snap på hver flyplass og ringte meg fra Paris, vi skulle
møtes samme kveld som han kom hjem.

Men jeg skulle være hundepasser denne kvelden,
så jeg var en tur hos bruttern og Ingvild først så Phoebe kunne være
litt sosial andre steder enn hjemme, og hun fikk også sin første
gåtur i drammen sentrum, som var spennende for oss begge for å si det sånn,
det var 12minus ute og glatt, så lille meg gå rundt med 42kg Rottweiler på glatta
var interessant, men det gikk fint, hun hørte på meg hele tiden 😁

Rundt kl 20, fikk jeg melding av Lars om at jeg kunne komme, men da
var jeg midt i en hyggelige samtale, så sa jeg kom litt senere, var hos han
ca 21.30, Phoebe måtte sitte i bilen siden Lars har katt og Phoebe hater
katter, så jeg kunne ikke bli lenge, med tanke på kulden ute, men jeg hadde
tatt med teppe til henne, så hun ikke skulle bli for fort kald.

Jeg var nervøs og nummen når jeg så han igjen,
men det var også som at de nesten 4 ukene han var borte, ikke var mer enn
en dag eller 2, skikkelig rar følelse.
Jeg var der i ca 50min, før jeg reiste hjem.

Vi skulle møtes igjen dagen etter, men jeg kunne ikke dra til han før
foreldrene mine hadde kommet hjem fra Ullared.
Husker heller ikke hva vi gjorde, men jeg tror jeg ble over til søndagen.

Etter dette eskalerte det ganske fort,
Jeg ble invitert på middag hos moren til Lars på lillejulaften, det var
hyggelig, men også driit skummelt, å møte så mange av de i familien
hans (10+) og det ble ikke noe bedre når det var sånn, her er det rå mat,
dere må grille den selv, og selv om jeg er 29, så er det eneste jeg har
grillet selv er grillpølser. Så enda en ting som ga meg angst, men selv om
kjøttemitt ble svidd, så var det i alle fall ikke rått, så det er var ikke en dårlig
start på grill livet mitt 🤣

så dro vi videre på en samling med Bruttern,
Ingvild, Mari og Thomas, det var veldig koselig, men bruttern var ganske
nysgjerri og spurte om vi var sammen eller ikke, vi hadde ikke direkte
hatt den samtalen, men Lars sa at vi var sammen. Og at vi hadde vært
sammen noen dager, så da var det offisielt og vi begynte å fortelle folk.

Julaften for meg er ganske hellig, i form av jeg kun er hjemme med mamma,
pappa og bruttern, vi ser på tre nøtter til askepott, donald timen (som vi kaller det)
og diverse andre ting til vi skal spise kl 17,  så åpne gaver og spise riskrem.
Jeg pleide også å være hjemme på lillejulaften og se på film med foreldrene mine.

Men denne gangen var jeg ute på en liten fest, (jeg drakk ikke) så jeg var ikke hjemme
før kl 04 på julaften :O Lars spurte om jeg ville sove hos moren hans, så jeg slapp å kjøre
hjem så sent, men da hadde jeg måtte stå opp tidligere, for å rekke askepott, så jeg
reiste hjem. Selve julaften var fin, men jeg savnet Lars hele dagen, og jeg gledet
meg egentlig til neste år, så vi kunne feire den sammen, noe han ville også ❤️

Første juledag var jeg invitert på middag hos onkelen til Lars, så da
var det å møte enda mer av familien hans, fortsatt skummelt, men
det gikk bra, vi fikk langtids saltet ribbe ettersom at onkelen hans
tidligere har vært kokk, og den ribba var ordentlig god!
Fikk også smakt på hjemmelaget surkål, det var ikke noe for meg,
liker vist best den man får kjøpt i butikken, men det var interessant å smake 😊
Det var også riskrem og julekaker, kjempe godt alt sammen 😁

Dagen etter var det ny fest hos Henrik, men vi var bare en svipptur innom, fordi lars skulle på
jobb dagen etter, men det er alltids hyggelig å møte dem!

Jeg var hos Lars i hele romjulen og vi skulle feire nyttårsaften på Tofte med mine venner.
Jeg gledet meg, føltes ut som evigheter siden jeg hadde sett dem.

Nyttårsaften kom og jeg tok på meg kjolen jeg hadde kjøpt, og sminket meg litt ekstra 😁

Vi var med Jeanette, Camilla, Jim, Sten, William, og 2 andre jeg ikke husker navnet på.
Lars fikk desverre litt lengsel etter sine venner, men de hadde reist bort, så vi kunne ikke
dra til dem, så han følte seg litt ensom med bare mine venner, og det er forståelig, så
vi tenkte å dra til Bruttern og Ingvild etter fyrverkeriet for å se om det hjalp.
De bare var noen hus bortenfor oss.

Vi dro bort, men der var det ingen, det viste seg at bruttern og Ingvild var hjemme hos
mamma og pappa, så da dro vi hjem vi også, det var koselig, men vi var så slitene at vi
la oss i 2 tiden.

Jeg fikk vite i ettertid at Lars hadde vært på do å pratet med moren sin og at Camilla hadde
overhørt samtalen og missforstått, så hun låste han inne på do, det var ikke noe ålreit å høre!

Fortsettelse følger i neste innlegg! Håper du får en strålende dag 😊

Hei alle sammen!
Da begynner vi med Oktober 2022

Så i oktober begynte tiden å fly, jeg begynte å henge meg på de nye
vennene mine å bli med på flere fester i helgene, inkludert rave type fester med 15-25åringer
Det var driit gøy og masse bra energi, men den 8. Oktober.
var dagen livet mitt endret seg, jeg bare viste det ikke enda.

Da var jeg på Rave ish party hos Henrik i Lierskogen, det var var flere folk enn sist
og jeg var litt engstelig, Alex la merke til det og hjalp meg litt, det hjalp også at
Dennis kom på festen, da hadde jeg noen å henge meg litt på 😀

Jeg gikk ut å fant Dennis prate med folk rundt en Audi A3, jeg liker jo biler, så ble med
på samtalen. Det viste seg at han som eide denne bilen het Lars, vi snakket godt sammen,
og etter en kort stund fant jeg ut at han kjente broren min! At han hadde hjulpet bruttern med
driftebilen for noen år siden, dette kom opp da han viste meg bilde av gamle driftebilen og jeg
svarte at den bilen sto jo i hagen min på bilde!

Vi gikk inn til alle de andre og vi danset, snakket, sang osv, kjempe gøy!
Vi hadde ikke kjent hverandre 1 time engang før vi ble kalt ett parr av noen på festen xD

Men han skulle egentlig ikke bli, han kom egentlig bare for å kjøre Lotte hjem, så han spurte om jeg ville
bli med, jeg sa ja, så lenge han kjørte meg tilbake til tingene mine etterpå, så dro vi.
Vi kjørte hjem Lotte, så kjørte vi noen folk til Åssiden, og Slemmestad før det ble tilbake til Henrik!

Da hadde festen begynt å dø ut litt og Lars var trøtt, han sa han passet hundene til moren sin,
å lurte på om jeg ville sove der i stede for hos Henrik. Jeg følte at jeg ikke kjente han godt nok til det,
Så jeg svarte nei, så reiste han, men vi hadde blitt venner på snap tidligere på kvelden.

Jeg ble sittende sammen med de resterende folkene som var våkene, de var både høye på hasj
og andre ting, så de hadde det kjempe gøy. Mens jeg egentlig bare ville sove. Men da sa
Henrik at festen var over og skrudde av musikken og åpnet vinduet, det var
iskalt og jeg fikk ikke sove, jeg begynte å angre på at jeg ikke ble med Lars.
Men Dennis lå å sov ute i bilen sin, så jeg spurte han om han kunne komme inn å hente meg
når han skulle hjem, så jeg kunne komme meg tidligere hjem enn å vente på
at en annen kompis skulle våkne, så rundt 06 fikk jeg melding av Dennis at han ville kjøre
hjem nå hvis jeg ville sitte på, sa ja med engang, jeg holdt på å fryse ihjel.

Vi kom oss trygt hjem, og jeg kom meg inn i en god å varm seng,
men jeg sovnet vel ikke før rundt kl 10 fordi jeg var så veldig kald xD

Hele søndagen var jeg bare kvalm og sliten.
Mandagen kom jeg på at jeg hadde snappen til Lars, så sendte han en snap,
Vi endte opp med å prate mye der også, så på tirsdagen dro jeg hjem til han.
Han hadde ett massivt Pc setup, 5 skjermer da eller???
Tven hans hang i taket og han hadde ett sånt Fancypantsy vr headsett.

Så vi spilte litt forskjellige spill og så på Rick and Morty (tror jeg)
Vi møttes igjen på onsdagen og torsdagen, også fikk jeg vite om en ny fest hos Henrik
den helga, så jeg spurte om jeg kunne låne sofaen hans og det sa han ja til.

Jeg vet ikke hva det er med Lars, men fra første dag, så følte jeg meg trygg rundt han.
Og siden dette begynner å bli en stund siden så går helgene litt i surr i minnet,
Men husket at han skulle vise meg fram til kompisene sine når jeg var hos han,
at jeg måtte bli med ut å møte kompisene hans, så jeg møtte Kevin først, vi 3 dro på
biljard, husker at lars flørtet med meg ”Du distraherer meg så jeg bommer” osv,
Så begynte Kevin med Lignende kommentarer, som jeg syns var litt rart.
Men ja.

Det var vel fredagen etter at jeg hadde kjent han i ca 2 uker og jeg var full, når Lars
spurte om jeg var interessert i ett åpent forhold, noe jeg ikke var, så spurte han hvor raskt
jeg pleide å gå inn i noe forhold, og det kommer jo helt an på personen jeg liker.
For det viste seg at han var i ett åpent forhold med en som bodde i Brasil.
At han egentlig hadde tenkt til å sette meg opp med Kevin.

Husker ikke noe særlig mer av samtalen etter det, men i følge han ble vi enige om å stoppe
hva nå enn dette var, men det fungerte dårlig, vi endte opp i ett åpent forhold.
Noe som er en vanvittig dårlig ide for en med Emosjonelt Ustabil personlighetsforstyrrelse.
Men vi hadde det veldig bra sammen, hang sammen hver helg, husker at vi lå på sofaen å
så på en film som het The Millers, hvor lars plutselig teller ned, 3,2,1 også kysset han meg,
Syns det var veldig søtt, for det virket som at han var veldig nervøs.

Så gikk det noen minutter, så sa de det samme i filmen, tell ned å gjør det som er skummelt!
Da måtte jeg bare snu meg mot Lars også lo vi litt, det var fra den filmen han hadde fått det fra xD

Så var det ny fest hos Henrik, men denne gangen skulle vi egentlig innom flere steder,
Henrik først, så Bandidos, så byen, så til Tom.
Vi kom til Henrik og der var det mange og god stemning som alltid,
Så fikk jeg vite at Andreas og Elisabeth skulle komme, så jeg spurte Lars om det var greit
at vi droppet bandidos og ble der lenger, men Kevin ville på byen, så de 2 dro å
gjorde det, jeg ble igjen hos Henrik. Noe jeg ikke skulle gjort, jeg ble Blackout full,
husker veldig lite, husker at jeg tok alko test (Andreas hadde med) og da hadde
jeg promille på 1.67, etter det husker jeg at jeg prata med Eirik, husker at jeg sto å spøy.
Så kom politiet, så jeg ringte Lars og spurte om han kunne hente meg, jeg følte meg
skikkelig dårlig, som om jeg hadde fått i meg noe annet også.
Lars kjørte Eirik hjem, så dro vi til Tom, jeg spøy på Mcdonalds, og når vi kom til tom
så følte jeg meg så paranoid, og jeg holdt på å fryse ihjel, så jeg fikk ligge i en gjeste seng
å slappe av mens de andre satt på stua, men både Stine og Vanessa kom inn å passet på.
Lars sjekket også ofte om det gikk bra, hvor han til slutt la seg ned ved siden av meg,
Så sovnet jeg.
Lars vekte meg når vi skulle kjøre Kevin hjem, men etter det husker jeg ikke så mye.
Dagen etter, like før jeg skulle hjem så fortalte Lars meg at når han kom for å hente meg
så hadde jeg stått å klina med en fyr og at han merket at han ikke syns det var greit,
at han rett og slett ble forbannet og at han hadde fått mer følelser for meg
enn planlagt.

Jeg husker ikke det i det hele tatt, og det er noe jeg aldri ville gjort edru ettersom at jeg
hadde følelser for Lars, så jeg beklaget og sa at jeg teknisk sett er singel, men at det
er noe jeg normalt sett ikke ville ha gjort siden jeg hadde følelser for han.

Etter den helgen her så merket jeg at Lars tok litt mer avstand, noe som sugde skikkelig.
Men nå var det ikke veldig lenge til han skulle til dama si i Brasil heller.
Vi møttes ikke den kommende uka, men vi snakket på Discord

28. oktober så var det bursdagsfesten til Alex, han skulle feire den på Kana.
Jeg satt i discord samtale med Lars og Kevin mens jeg sminket og ordnet meg, det
tok nesten 4 timer, jeg skulle gå som Harley Quinn siden det var Halloween fest.

Jeg kom på festen og fikk masse angst, følte meg så utenfor at jeg spurte Siw om
hun ville kommet ettersom at hun kjente Alex, hun sa ja, men måtte legge Nathaniel først.
Det gikk 1 time uten at hun hadde gitt noen lyd fra seg og hun bor bare 20min unna festen
Så jeg sendte melding til Lars å spurte om han ville komme, noe han sa ja til, men han
hadde med seg Kevin. Det gikk 1 time, så kom de, så gikk det bare noen minutter før
Siw også kom.
Så ble det en stor missforståelse hvor en av kompisene til Alex banket Kevin og det ble
fullstendig kaos, Lars og Kevin dro etter bare noen få minutter, pga dette, og de
stoppet på klokkarstua og ringte politiet, Uprovosert vold er ikke greit!

Så gikk det vel 1 times tid før de kom tilbake sammen med Politiet, og festen ble stoppet,
Så lars kjørte meg hjem.

Dagen etter skulle jeg møte Lars og Kevin igjen, men Kevin var dårlig så da ble det bare
oss 2, vi prøvde oss på litt biljard, men det var ikke helt kvelden for det,
så vi kjørte hjemover til Lars når Jim ringte å spurte om jeg ville være med ut på Tofte,
Sa til Lars at det var opp til han om han ville, men at bilen min sto hos han.
Lars sa ja til å reise til Tofte å være sosial med mine venner.
Men så kom vil til Sætre skogen, og der sto tilfeldigvis politiet i kveld,
så da mistet Lars lappen på stedet (pga fart). Så hele kvelden ble ødelagt,
Han sa fortsatt at vi kunne dra til Tofte, men da måtte jeg kjøre.
Han var helt i sjokk, så vi var bare på Tofte i noen minutter før han ville hjem.
Som er helt forståelig. Men vi fikk hilst på Jim, William og en jeg ikke hadde
sett siden U-skolen. Ingunn, det var rart, men hun sa jeg hadde forandret
meg masse. Jeg rakk ikke prate noe særlig med henne før vi reiste igjen.

Men ja, det var min Okober 2022,
November kommer om noen dager,
Så fortsettelse følger! 😀

Håper du får en super fin dag videre 🙂

Hei igjen alle sammen!

Så det har skjedd så vanvittig mye at jeg rett og slett ikke har hatt tid til å oppdatere dere.
Men jeg tenker at det er på tide å oppdatere dere, så da kan vi begynne med en og en ting,
jeg kommer til å sette opp noen innlegg nå som vil komme ut de kommende dagene,
så skal jeg prøve å forklare alt som har skjedd.

Tenker at vi starter fra i høst og jobber oss videre til i dag.

Håper at dere har hatt en super fin helg! 😀