November – Desember 2022
Er egentlig to måneder jeg ikke vil tenke på, ikke vil skrive om,
ikke vil gjennoppleve på noen måte.
Men her er jeg og skriver om den av like vel.
November startet med ett mentalt sammenbrudd, jeg klarer ikke holde meg unna Lars,
men han reiser snart til dama i Brasil. Jeg begynner å bli for avhengig av han,
det gjør sykt vondt å tenke på alt når det gjelder han.
Jeg sitter i bilen på vei til jobb, og begynner plutselig å grine, hyperventilere og
overtenke skikkelig, klarer nesten ikke fokusere på veien.
Men kom meg til jobb, men klarte ikke gå ut av bilen, bare griner, fikk tilfeldigvis snap
av Lars mens jeg satt der, husker ikke hva han sa, men jeg svarte og han kunne vist
se på snappen at noe var galt, så han sendte meldinger og ringte, men jeg svarte ikke før
litt senere, jeg måtte roe meg ned nok til å takle å prate med han,
Jeg sendte melding til sjefen og sa det rett fram, jeg klarer ikke gå ut av bilen pga
sammenbruddet, så jeg reiser hjem, da ser de at jeg prøvde å komme i alle fall.
Sammenbruddet ble verre når jeg kom hjem og endte opp med å kutte meg selv på armen,
for å prøve å roe ned alle tankene å følelsene, og det gjorde det, jeg ble nummen.
følte ingen ting, så jeg stelte såret, bandasjerte det og svarte Lars,
jeg fortalte at jeg hadde ett mentalt sammenbrudd, men ikke hvorfor.
Han sa at jeg kunne komme til han etter jobb om jeg ikke ville være alene.
Sa jeg skulle tenke på det.
Så fikk jeg svar av sjefen hvor han sa at han forsto at jeg hadde det vanskelig,
men at jeg kanskje kunne få det litt bedre av å være sosial på jobb, så siden
jeg hadde roet meg ned, så dro jeg tilbake på jobb, og denne gangen klarte jeg å
gå ut av bilen og inn på jobb, jeg pratet litt med Ida og hun sa at jeg ikke burde
dra til Lars etter jobb.
Men jeg ville ikke være alene og jeg ville ha så mye tid med han som jeg kunne få
før han reiste. Så da dro jeg til han.
Når jeg kom dit så lå han i senga og sov, han var syk, så jeg la meg bare ned med han,
vi lå der noen timer før vi prøvde å få med Kevin til å spille minecraft, men det gikk ikke,
så da endte vi opp med å se på film i stede, så når jeg skulle hjem så sa han
”du har jo fri i morgen, og siden du skal på møte her i asker så er det kortere
for deg å dra herfra, så blir du bare her når jeg drar på jobb”
Så da ble jeg over til dagen etter også.
Dagene gikk så fort, og det er umulig å ikke få sterkere følelser for noen du er med
nesten daglig hver uke, han sa til slutt at han velger hun i Brasil over meg, så da
reiste jeg hjem. Vi var ferdige.
Så gikk det to dager. Så ringte han meg på discord, vi snakket litt.
Hvor han avsluttet samtalen med ”Jeg skulle bare valgt deg, så hadde jeg sluppet å
tenke så fælt”
Jeg rakk ikke svare engang før han avsluttet samtalen.
Hva skulle jeg lizm gjøre med det? følelsene mine var overalt.
Jeg følte meg som en ”Emotional Fluffer”
”A girl who thinks she is dating a man with boyfriend potential only to
find out all of her hard work is only prepping him for antoher woman
whom he will actually commit to”
Jeg ser gjennom kalenderen min på tlf nå og jeg har flere tekster her som
jeg vurderte å sende til han, men som jeg aldri gjorde.
Han hadde jo tatt sitt valg, så da ville det jo sikkert ikke hjelpe uansett.
Så kom siste helga før han reiste og han spurte om jeg ville komme.
Jeg fikk advarsler fra venninne mine, ikke dra.
Men det var siste helga, min siste sjanse for å se han, min
siste sjanse til å si hva jeg ville si, min siste tid med han,
for etter han reiste så skulle jeg avslutte kontakten med han.
I bilen på vei til han på fredagen, Så kom sangen ”Pressure by Draper Feat Laura Brehm”
å da fikk jeg nytt sammenbrudd i bilen,
jeg måtte stoppe langs veien, fordi jeg bare grein, slo i rattet og
det hadde ikke vært ansvarlig for meg å kjøre videre når jeg var så ustabil.
Satt på samme sted å grein i 30min, og viste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre,
jeg ville jo si hadet, men samtidig så viste jeg at det beste hadde nok vært å dra hjem igjen.
Så etter mye fram og tilbake, så ble jeg nummen igjen, jeg blir alltid nummen etter
ett emosjonelt sammenbrudd. Det er som at jeg blir overbelastet av alle følelsene
at ingen følelser fungerer etterpå.
Så slappet jeg meg selv i ansiktet og sa at nå må du slutte, nå drar du, ta en siste helg
med han, så er det over, da er du ferdig. Så fortsatte jeg å kjøre til han.
Denne helga var anderledes, han virket kaldere,
vi gjorde det samme som før, ut med kevin, biljard, film osv.
Men han holdt ikke rundt meg når vi sov, han kysset meg ikke, og
vi holdt ikke hender i bilen osv.
Så da trakk han seg unna, han gjorde seg klar til å dra til dama si.
Så var det søndag kveld, jeg skulle reise hjem, men jeg fikk ikke dra uten
at han skulle ha en klem, det ble en skikkelig bamse klem.
Så reiste jeg hjem, helt tom, helt kald. Livredd for at jeg skulle gå i
bakken mentalt sett siden han reiste.
Flyturen hans var på over 20timer, og han sendte snap for å opprettholde
streak, og jeg svarte jo, men bare random streak snaps, taklet ikke noe annet,
Jeg var hjemme fra jobb den dagen han satt på flyet, bare grein hele dagen.
Vi hadde ikke noe særlig samtaler, for jeg skulle jo droppe han, sånn gikk det i 10 dager ish,
Jeg var desperat etter å gjøre ting hver eneste dag, for å ikke tenke på han, jeg overtrente,
var med folk så mye som mulig for å slippe å tenke på han. Begynte å drikke hver helg igjen.
Jeg hadde så å si klart å komme meg over han.Jeg hadde kommet til det stadie at jeg var sur på han for at han forlot meg,
altså siste stadiet mitt før jeg er over noen og går videre.
Jeg satt å tekstet en fra tinder om at vi kunne møtes for en gaming date denne kvelden
og i det vi skulle avtale klokkeslett, så fikk jeg melding av Lars, han ville hjem.
Dum som jeg er så spurte jeg om jeg var en av grunnene til at han ville hjem.
Han svarte Ja.
Da gikk det ett kaldt guffs igjennom hele meg.
Nå er jeg jo så å si over han, han har forårsaket så mye smerte
og ustabilitet hos meg, men også så mye godt.
Hva skulle jeg gjøre nå?
Jeg endte opp med å ikke svare han på tinder på 1 times tid, for hjernen min gikk i alle
retninger, jeg sendte melding til både Charlotte og Siw, men de var vist opptatt.
Jeg satt å ristet, velger han meg?
Så etter mye tanker og diverse så fikk jeg motet til å faktisk spørre om det betyr at han
velger meg, svaret jeg fikk var: kort versjon, Ja.
Men han hadde fortsatt nesten 2 uker igjen av ferien sin der nede, han prøvde
å få flyttet flyet, men det var for dyrt..
Så da var det bare å vente.
Jeg viste ikke hva jeg skulle føle, jeg følte meg både glad, tom og redd,
Hva om han endrer mening før han kommer hjem?
Takler jeg enda mer av dette når han kommer hjem?
Resten av kvelden gikk, utrolig sakte, følte meg skikkelig stressa, og
hadde egentlig ikke noe kontroll over noen av de andre følelsene mine.
Men jeg avlyste tinder daten, å prøvde å se på serie i stede.
Så litt senere på kvelden så ringte Lars meg, og den
samtalen varte så lenge at jeg nesten sovnet, han satt
å pratet om Russe siden han drev å lagde, og jeg har alltid
likt å bare høre på han prate, så jeg bare lå der å lyttet
til jeg nesten sovnet, og måtte legge på.
De neste dagene var vanskelige, jeg kunne ikke tro at han
faktisk ville ha meg, og spesielt tanken på at han skulle endre mening
siden han ikke kom seg hjem. Så overtreningen og alkohol drikkingen
i helgene fortsatte.
Jeg fikk meldinger om at han var glad i meg og savnet meg.
Det gjorde at følelsene mine for han kom sakte tilbake,
Men redd for å bli såret igjen så ble jeg fort nummen igjen.
Så kom dagen han skulle hjem, jeg var fortsatt driit nervøs og ustabil,
men han sendte snap på hver flyplass og ringte meg fra Paris, vi skulle
møtes samme kveld som han kom hjem.
Men jeg skulle være hundepasser denne kvelden,
så jeg var en tur hos bruttern og Ingvild først så Phoebe kunne være
litt sosial andre steder enn hjemme, og hun fikk også sin første
gåtur i drammen sentrum, som var spennende for oss begge for å si det sånn,
det var 12minus ute og glatt, så lille meg gå rundt med 42kg Rottweiler på glatta
var interessant, men det gikk fint, hun hørte på meg hele tiden 😁
Rundt kl 20, fikk jeg melding av Lars om at jeg kunne komme, men da
var jeg midt i en hyggelige samtale, så sa jeg kom litt senere, var hos han
ca 21.30, Phoebe måtte sitte i bilen siden Lars har katt og Phoebe hater
katter, så jeg kunne ikke bli lenge, med tanke på kulden ute, men jeg hadde
tatt med teppe til henne, så hun ikke skulle bli for fort kald.
Jeg var nervøs og nummen når jeg så han igjen,
men det var også som at de nesten 4 ukene han var borte, ikke var mer enn
en dag eller 2, skikkelig rar følelse.
Jeg var der i ca 50min, før jeg reiste hjem.
Vi skulle møtes igjen dagen etter, men jeg kunne ikke dra til han før
foreldrene mine hadde kommet hjem fra Ullared.
Husker heller ikke hva vi gjorde, men jeg tror jeg ble over til søndagen.
Etter dette eskalerte det ganske fort,
Jeg ble invitert på middag hos moren til Lars på lillejulaften, det var
hyggelig, men også driit skummelt, å møte så mange av de i familien
hans (10+) og det ble ikke noe bedre når det var sånn, her er det rå mat,
dere må grille den selv, og selv om jeg er 29, så er det eneste jeg har
grillet selv er grillpølser. Så enda en ting som ga meg angst, men selv om
kjøttemitt ble svidd, så var det i alle fall ikke rått, så det er var ikke en dårlig
start på grill livet mitt 🤣
så dro vi videre på en samling med Bruttern,
Ingvild, Mari og Thomas, det var veldig koselig, men bruttern var ganske
nysgjerri og spurte om vi var sammen eller ikke, vi hadde ikke direkte
hatt den samtalen, men Lars sa at vi var sammen. Og at vi hadde vært
sammen noen dager, så da var det offisielt og vi begynte å fortelle folk.
Julaften for meg er ganske hellig, i form av jeg kun er hjemme med mamma,
pappa og bruttern, vi ser på tre nøtter til askepott, donald timen (som vi kaller det)
og diverse andre ting til vi skal spise kl 17, så åpne gaver og spise riskrem.
Jeg pleide også å være hjemme på lillejulaften og se på film med foreldrene mine.
Men denne gangen var jeg ute på en liten fest, (jeg drakk ikke) så jeg var ikke hjemme
før kl 04 på julaften :O Lars spurte om jeg ville sove hos moren hans, så jeg slapp å kjøre
hjem så sent, men da hadde jeg måtte stå opp tidligere, for å rekke askepott, så jeg
reiste hjem. Selve julaften var fin, men jeg savnet Lars hele dagen, og jeg gledet
meg egentlig til neste år, så vi kunne feire den sammen, noe han ville også ❤️
Første juledag var jeg invitert på middag hos onkelen til Lars, så da
var det å møte enda mer av familien hans, fortsatt skummelt, men
det gikk bra, vi fikk langtids saltet ribbe ettersom at onkelen hans
tidligere har vært kokk, og den ribba var ordentlig god!
Fikk også smakt på hjemmelaget surkål, det var ikke noe for meg,
liker vist best den man får kjøpt i butikken, men det var interessant å smake 😊
Det var også riskrem og julekaker, kjempe godt alt sammen 😁
Dagen etter var det ny fest hos Henrik, men vi var bare en svipptur innom, fordi lars skulle på
jobb dagen etter, men det er alltids hyggelig å møte dem!
Jeg var hos Lars i hele romjulen og vi skulle feire nyttårsaften på Tofte med mine venner.
Jeg gledet meg, føltes ut som evigheter siden jeg hadde sett dem.
Nyttårsaften kom og jeg tok på meg kjolen jeg hadde kjøpt, og sminket meg litt ekstra 😁
Vi var med Jeanette, Camilla, Jim, Sten, William, og 2 andre jeg ikke husker navnet på.
Lars fikk desverre litt lengsel etter sine venner, men de hadde reist bort, så vi kunne ikke
dra til dem, så han følte seg litt ensom med bare mine venner, og det er forståelig, så
vi tenkte å dra til Bruttern og Ingvild etter fyrverkeriet for å se om det hjalp.
De bare var noen hus bortenfor oss.
Vi dro bort, men der var det ingen, det viste seg at bruttern og Ingvild var hjemme hos
mamma og pappa, så da dro vi hjem vi også, det var koselig, men vi var så slitene at vi
la oss i 2 tiden.
Jeg fikk vite i ettertid at Lars hadde vært på do å pratet med moren sin og at Camilla hadde
overhørt samtalen og missforstått, så hun låste han inne på do, det var ikke noe ålreit å høre!
Fortsettelse følger i neste innlegg! Håper du får en strålende dag 😊
