Så januar 2023 startet ikke på den beste måten,
Jeg hadde legetime mandag 2.Januar, og i det jeg går ut av bilen på
parkeringen, så går jeg rett på tryne og lander på albuen, jeg klarer ikke bevege
den, det var forferdelig vondt, det var speil blank is. Det var en dame som så meg falle
og spurte om jeg ville ha hjelp, men jeg klarte å komme meg opp selv.
Går bort til legekontoret og prøve å holde tårene tilbake, klarte det helt til
jeg sto å pratet med dem, da bare rant tårene og de tok meg inn bak, fikk paracet
og ble sendt inn på kontoret til en annen lege som tittet raskt på armen min, som
hadde rukket å bli hoven og blå allerede, fikk beskjed at jeg måtte på røntgen,
Så da ringte jeg pappa, som jobber 20min unna ettersom at jeg ikke klarte
bevege armen, så kunne jeg ikke kjøre heller, og lars har jo ikke lappen.
Så pappa kom å kjørte meg på sykehuset, de hadde så mange som ventet
at det begynte å bruke maskinene for pasientene som var innlagt, så måtte
heldigvis ikke vente så alt for lenge. Det var helt jævelig å strekke ut armen
for å ta bildene, men det gikk, jeg spurte også om jeg kunne ta en titt på
bildene hun tok, og det fikk jeg, jeg kunne ikke se noen brudd,
Som jeg syns var veldig rart, for smertene var så sterke, og jeg er
en veldig smerte sterk person:
1. Har hatt 5år kronisk migrene
2. Har trigeminus neuvralgi (nerveskader)
3. knekt 4 andre bein før (inkludert halebeinet)
Så kjenner jo igjen smerten. Svaret fra legen på sjukehuset var at de ikke
kunne se noen brudd. Men de så ikke bruddet jeg hadde i ankelen i 2008
heller, så da måtte jeg komme tilbake 2 dager senere og gipse av likevel.
Så trodde ikke helt på dem denne gangen heller, men dro hjem.
Ikke di beste bildene pga dårlig lys, men var tydelig blå og hoven.
Måtte ta paracet hver 4 time resten av dagen.
Dagen etter våknet jeg av at jeg lå på den armen å sov, prøvde å bevege den, og hadde
0 smerter, det ga absolutt ingen mening.
Var hos legen min på torsdagen ettersom at jeg måtte flytte den opprinnelige timen
siden jeg falt, og han sa at jeg må ha landet direkte på nerven som går der,
og at det var det som utløste de kraftige smertene.
Og det gir mening, for det å få heksestøt er jo ikke noe behagelig det heller.
Jeg skulle jo opprinnelig til legen fordi kremen min mot Rosacea ikke
hadde noe særlig effekt lenger, og det klødde fælt i ansiktet og andre
steder på kroppen, så han sendte henvisning til hudlege for å sjekke
om jeg hadde fått skabb eller noe lignende (ikke at skabb går i ansiktet)
Fredag 6.Januar snødde det som bare rakkern, og jeg hadde flere ting jeg skulle rekke,
Jeg skulle på møte meg jobbhuset, men på veien dit så knakk den ene vindusviskeren min,
selvfølgelig den på førersiden av bilen, så jeg så jo nesten ingen ting, klarte å komme
meg inn på kiwi på Bondi, hadde ekstra vindusvisker bak i bilen, men selve
viskeren beveget seg ikke, bare den andre, så ringte pappa, for jeg hadde
ikke noe verktøy i bilen og viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men han
kunne ikke dra fra jobb, for der var det krise.
Ringte mamma, men hun turte ikke kjøre i dette været.
Fikk ringt bruttern og han kom å hjalp meg, viskeren hadde bare løsna pga
at det hadde vært varmt og kaldt om hverandre. Så han fikset det så jeg
kunne kjøre videre, men da rakk jeg ikke møtet mitt uansett, så tenkte å
svippe en tur ned til Slemmestad å kjøpe noen koteletter på tilbud,
Været ble bare verre, og jeg endte opp med å skli inn i rumpa på en annen bil…
Det var heldigvis i lav hastighet (maks 20km) men bilen min er jo bare plastikk foran
og jeg traff en amerikansk bil som er metall bak, så null skader på den,
masse på min! Skulle bare blitt hjemme den dagen ja!
Så da ble skadene:
1. Plastikk nettingen foran knust,
2. Panseret ble bøyd
3-4. Frontfangeren poppet av og splittet seg i bunnen.
5. Knust skilt holder.
6. Bøyd lykt
7. knust ene hjørne på en annen lykt,
8. Front ruta sprakk.
Men den hadde ingen feilmeldinger, så da ble det å snakke å snakke med forsikringen.
Hadde heldigvis fullkasko. (Men han på versktedet sa at skadene var på rundt 50.000kr)
Da var klokka så mye og jeg var så stressa at jeg hentet Lars på toget og sa at jeg skulle
ikke kjøre en meter til resten av helga.
12. Januar hadde Lars møte i retten ang straffen i forhold til at han mistet lappen,
han fikk en straff på 8mnd uten lappen, må ta oppkjøring på nytt og 30.timer samfunnstjeneste.
15. Januar begynte utslettet i ansiktet å eskalere, det svei og klødde fælt under det ene øyet
24.Januar ringte jeg å fikk haste time hos en turnus lege på legekontoret mitt.
Ansiktet, svei, brant og klødde, pluss at det eskalerte så fort.
Det var egentlig bare 2 dager til timen hos hudlegen, men måtte få noe som kunne
dempe dette litt.
Hun sa at hun trodde jeg hadde noe som heter Perioral Dermatitt,
at jeg hadde fått en infeksjon i ansiktet av kremen jeg bruker for Rosacea,
da den er for sterk til å brukes i ansiketet. Men jeg brukte den slik jeg hadde
fått beksjed om av legen min.
Så hun sa at jeg måtte mest sannsynelig på an 3mnd lang antibiotika kur og
bruke en annen krem som demper symptomene til antibiotikaen begynner å fungere, ca 6uker.
Men siden det var 2 dager til jeg skulle til hudlegen så sa hun at om jeg klarte
så kunne jeg vente 2 dager med å starte behandlingen, så hudlegen kunne bekrefte
at jeg fikk riktig behandling og fordi den kremen er så ekstremt dyr og liten tube.
Jeg holdt ut til jeg kom til hudlegen og han var enig i diagnosen, men han byttet ut
antibiotikaen med en annen en.
Jeg dro rett på apoteket og hentet ut både krem og antibiotika og startet med engang.
Men ingen hadde fortalt meg at den kremen var ett helvette!
Jeg ble mye verre, og det kjentes ut som at jeg hadde ansiktet mitt inni peisen,
det brant, svei og klødde som bare faen, jeg klarte ikke la ansiktet mitt være i fred.
Begynte å grine av desperasjon og ringte legevakta, de ba meg vaske av resten av
kremen, ta en allergi tablett, paracet og ligge med en kald klut på ansiktet
Det hjalp en del, men dette varte i 6timer! var så vidt jeg klarte å sove.
Dagen etter fikk jeg legen min til å ringe meg, og han sa at kremen
var laget av Vitamin A Syre, og den kanskje var for sterk for meg.
at jeg bare skulle bruke antibiotika enn så lenge, og ansiktet var jo bedre enn
dagen før, så da ble det planen, helt til søndagen, da ble det like ille igjen.
Ringte legen igjen og da sa han at jeg ikke hadde noe valg, jeg måtte
bruke den fæle kremen til antibiotikaen hadde fått effekt.
Heldigvis ble jeg vandt til kremen jo mer jeg brukte den 🙂
Men det så ut som at det begynte å spre seg ut av ansiktet, fikk det nedover
halsen og ned på armen, hvor det også eskalerte ganske fort,
Reagerte også på varmen fra Lars, han hadde sovnet med hånda si oppå armen min
og lå der i kanskje 30min, så fikk jeg slike merker på andre armen
Så da ble det å ringe hudlegen ettersom at jeg hadde jo gått på antibiotika i nesten 1mnd,
så da gir det jo ikke mening om at det skulle blitt verre.
Det eneste han sa var at jeg måtte gå lenger på antibiotika og vente..
Håper du får en strålende dag videre 🙂
