Advasel – Kan virke triggende for noen

God dag kjære lesere!
Jeg har noe som heter Unnvikende Personlighetsforstyrrelse, og de siste mnd har den holdt seg rolig, og jeg tenker at det er nok fordi det er så mye annet som har skjedd at den rett og slett ikke har kommet seg fram foran alt det andre.

Men på fredag så ble jeg invitert ut for å drikke med noen venner, dette er første invitasjon til å drikke siden Rally festen i April, etter masse tankekjør så sa jeg Ja!

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Usikker på om jeg i det hele tatt skulle drikke ettersom at det gikk så utrolig galt etter siste fest, så bestemte jeg meg for å bare drikke Smirnoff Ice og ikke blande noen ting!
Og drikke like mye vann som alkohol!

Kom meg på festen litt senere enn de andre, det var bare kjent folk, og drakk vann en liten stund før jeg tenkte ¨Faen heller¨ nå har du muligheten til å drikke, åpnet enn Smirnoff Ice, og allerede etter første slurk kom angsten.
Tenk om du er allergisk?? 
Du har spist masse mat i dag og is, nå kommer du til å legge på deg!! 

Ventet 10min med neste slurk for å se om jeg fikk hevelsene i munn, det gjorde jeg ikke, så klarte å drikke opp resten, så bestemte hun som hadde festen at de skulle lage hjemmelagde Strawberry daiquiri. Allerede voldsomt trigget av angst så var det ikke noe alternativ til å si neij da hun bare satte i gang og lagde til alle. Den ble laget med vodka, jordbær, minttu, isbiter og banan. 
Hele meg kriblet, dette takler jeg ikke, men jeg kan jo ikke være frekk og si neij heller??

Vet jo at jeg tåler banan og jordbær, da jeg har testet disse flere ganger i sommer. Men Vodka og minttu?, takler magen min det etter så mye tull for noen få uker siden??

Tok 1 slurk og den var ikke noe god, det var alt for mye minttu, var ærlig og sa at den ikke var noe for meg, så ga den heller til henne som lagde dem, og hun var helt enig, den var ikke noe god, men hun var så full at hun drakk den uansett.

Så drakk jeg vel rundt 0.4L vann før neste Smirnoff Ice, nå begynte panikken sakte å komme fram, tok meg selv i å ufrivillig holde pusten gjentatte ganger, måtte snakke til meg selv, pust rolig og ikke stopp! Pust rolig, pust rolig! så vibrerte klokka mi og sa at jeg måtte roe meg ned, jeg var alt for stresset og da så jeg at jeg hadde over 90 i puls selv om jeg satt rolig!! Da skjønte jeg at jeg måtte ta ett valg, enten drikke mer så jeg ikke kjenner det lenger, eller stoppe og prøve å få tilbake kontrollen.

Men akkurat da så bestemte de andre seg for at vi skulle ned på Smalangen! 
Jeg drakk noen dl til med vann før vi gikk. Vi kom ned på baren og jeg hadde bestemt meg for å drikke bort panikken, men så var de utsolgt for Smirnoff Ice, så da ble det plan B, slutte å drikke for i kveld!

Det var kjempe mange folk der, som er uvanlig. så jeg ble i alle fall distrahert nok til at jeg ikke kjente panikken så godt.

Men jo mer vann jeg drakk, jo trøttere ble jeg, og jeg orket ikke lenger å være så ¨Happydappy gira¨ og de andre ble fullere og fullere så til slutt var de overalt og jeg ble sittende alene, så jeg drev med tlf

Så etter 20min alene så kom tankene fra alle gangene jeg var alene på skolen!
*Du er uønsket
*Du passer ikke inn
*De liker deg ikke
*De hater deg
*Du er for rar
*Du kan ikke danse eller noe, så sitt her, ellers vil alle le av deg
*Er jo ikke rart du sitter alene, ingen vil henge med noen som deg!

Så etter 10min til så kom en kompis bort å spurte om det gikk bra, jeg løy og sa ja, men at jeg snart drar hjem. 
Han sa okey og gikk bort til noen andre. 
Så kom en annen og sa ‘’Se på deg da, lille stille, går det bra?” svarte jada, men jeg reiser hjem nå. 

Da klarte jeg ikke holde tilbake lenger og begynte å grine, prøvde å stoppe, men det gikk ikke, så da fortet jeg meg og tok alle tingene mine og gikk hjem før noen så det.

Gråt hele veien hjem, alle rasjonelle tanker var borte, jeg var plutselig ‘’Klassens lille stille igjen” (som det står på klassebildet mitt i 10kl) Hun som ikke turte å gjøre noe annet enn å sitte stille bakerst i hjørne av klasserommet pga alle mobberne.

Alle de fæle tankene og kommentarene fra skolen kom bombanderende. Men jeg måtte stoppe å gråte nå, fordi jeg var hjemme og mamma hadde ikke lagt seg enda og jeg ville ikke prate om det, men det gikk ikke, mamma syns jeg var alt for tidlig hjemme så hun trodde ikke på meg når jeg sa at det ikke var noe galt, så hun ga meg en klem og da begynte jeg å grine igjen. 

Fortalte bare at jeg følte meg utenfor, men at det ikke var pga noe dem hadde gjort. For det var jo ingen der som var slemme mot meg. Det er bare denne dritt diagnosen og traumene jeg har fått pga alle mobberne på skolen.

Gikk å la meg og merket at den lille alkoholen jeg hadde drukket var på vei ut igjen, smålig hodepine og fortsatt forhøyet puls (får noe høyere hvilepuls av alkohol)

Resten av helga var helt ødelagt, følte meg skikkelig nedfor og ønsket ikke noe sosial kontakt med noen i det hele tatt.

Unnvikende Personlighetsforstyrrelse:

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal individet, ifølge ICD_10, i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, ha minst fire av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
• Følelse av å være mindre verdt enn andre.
• Overfølsomhet overfor avvisning og kritikk

Jeg har alle 8 hoved kriteriene!

Andre kjennetegn

Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre så fremst de er sikre på at de ikke vil bli avvist. Tap og avvisning er så smertefullt for disse, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning.

• Har et sterkt ønske om å være sosial men klarer det ikke.
• Snakker om et bestemt ”ufarlig” tema (jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.
• Sier aldri med vilje noe som vil såre en annen person.
• Går langt over sine egne grenser for å ta vare på andre.
• Noen har kun har kontakt med nær familie og har kun noen få nære eller ingen venner.
• Noen er veldig stille og oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.
• Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå.
• Ekstremt lav selvtilit.
• Sterkt hat mot egen person.
• Desperat ønske om å være usynlig.
• Følelsesmessig distansering i intime situasjoner.
• Problemer med å fungere i jobbsammenheng.
• Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær.
• Føler seg underlegen andre.
• Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker. (Serier, gaming, tegner osv)
• Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det.
• Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys.
• Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.
• Sterkt kontrollbehov.
• Perfeksjonisme, alt skal være perfekt så ingen kan utsette noe på dem.
• Bytter ofte frisør/dagligvarebutikk/restaurant i frykt for å bli gjenkjent.
• Vil ikke samkjøre med kolleger eller venner i frykt for å bli fanget i en situasjon uten mulighet til å flykte.

Hvis forstyrrelsen forblir ubehandlet, vil personen isolere seg selv stadig mer.

Dette var noen av tingene som gjelder meg når det kommer til denne diagnosen, men det er mye mer, også flere ting jeg ikke har tatt med fordi dette innlegget begynner å bli langt.
Det har blitt en del negative innlegg i det siste, men har flere positive på lager i hjernekassa, så de kommer i løpet av uka! 

Håper dere hadde en bedre helg enn meg, og god sommer!